Slik vil de får bukt med nordmenns shopping og sløseri

– Det må bli dyrere å kjøpe nytt. I dag gjenspeiler ikke prisene den påvirkning varene har på klima og miljø.

Forsker Brita Bye har ledet ekspertgruppen som mandag leverte 79 forslag til klimaministeren til hvordan Norge kan sløse mindre.

– Rapporten er stor og tung, sier hun i det hun overleverer den til statsråd Andreas Bjelland Eriksen (Ap).

Skyhøyt forbruk

For vi nordmenn har mye å ikke være stolt av når det kommer til forbruk. Vi er nemlig i verdenstoppen i bruk-og-kast.

BRUK OG KAST: Norge er i verdenstoppen av sløseri, og langt unna å være en sirkulær økonomi og se verdien i det vi allerede har. Foto: Geir Johnny Huneide / TV 2

• Nordmenn er desidert verst i verden når det kommer til å generere mest e-avfall per innbygger.
• Norge er i verdenstoppen av sløseri når det gjelder materialforbruk, 70 prosent over det europeiske gjennomsnittet.
• Halvparten av alt vi kaster i søppelet kunne vært resirkulert, men blir brent. Faktisk brenner vi mer avfall i Norge i dag, enn vi gjorde for 15 år siden.
• Hvert år kaster nordmenn enorme mengder klær og tekstiler, over 100.000 tonn. Halvparten av dette går rett i søppelet.

Dyrere med nye klær

Ekspertgruppens oppdrag er å foreslå tiltak. Målet er å omstille samfunnet til en mer sirkulær økonomi.

Flere av tiltakene handler om tekstil og klær, en stor stein i skoen for nordmenns forbruk.

– Vi anbefaler en tekstilavgift på både vekt og enhet. Det vil gjøre nye klær dyrere og reduserer etterspørselen, sier Bye.

Et annet tiltak er å forby returrett over 14 dager.

– Mellom 20 og 50 prosent av det vi nordmenn kjøper på nett returneres. Mye av dette blir til avfall. Dette må vi begrense, men det må gjøres i samarbeid med EU, sier hun.

«PLASTKLÆR»: Bare en bitte liten prosent av klærne vi leverer til innsamling kan selges på nytt her i Norge. Det aller meste sorteres ut og sendes til utlandet, eller brennes. Foto: Peter Nygaard / TV 2

Utvalget foreslår også å gjøre det billigere å reparere gamle klær, finansiert av staten. I tillegg til andre tiltak:

• Avgift på tekstiler. Særavgift på tekstiler, inkludert klær, sko og husholdningstekstiler.
• Krav til økodesign og utvidet produsentansvar. 
• Begrense eller forby returrettsordninger. Som går over utover angrerettloven på 14 dager. 
• Forenkle tollavgiften. For å motvirke konkurransevridning for tollpliktige varer.
• Dokumentasjon av eksport av brukte tekstiler. For å hindre ulovlig utsending av tekstiler med eksportører uten kontroll.

Treffer de fattige 

– Disse tiltakene vil gjøre det dyrere å handle klær og vil treffe lavinntektsfamilier direkte, sier Bye.

Det må myndighetene kompensere for, understreker hun.

– Det at noen treffes hardt, må ikke bli en grunn til å la være å innføre tiltak som gjør samfunnet mer bærekraftig.

«EN UTFORDRING»: Norge har store utfordringer med tekstilavfall og importerer over 99 prosent av alle tekstiler vi bruker, sier Brita Bye, forsker og leder av utvalget. Foto: Peter Nygaard / TV 2

Avgift på hvert plagg

Konstituert leder i Framtiden i våre hender, Ingrid Næss-Holm, sier rapporten gir politikerne en solid backing for å sette i gang.

– Det finnes nesten ikke noen som bruker og kaster mer klær enn nordmenn. Vi trenger politikk som fikser problemet. Superbillige plastklær må bli dyrere, sier hun.

De foreslår en flat avgift på hvert enkelt plagg, slik at avgiften treffer fast fashion hardere enn bedrifter som selger kvalitet.

– En T-skjorte laget av plast til 50 kroner vil bli mindre attraktiv med en avgift på toppen, mens en avgift på toppen av en kvalitetsgenser av for eksempel ull vil ikke slå like hardt ut i pris, sier Næss-Holm. 

Klima- og miljøminister Bjelland Eriksen sier klesavgiften er et av forslagene han umiddelbart vil se på.

– En avgift på nye klær kan være et effektivt virkemiddel. Dette kan også være med på å bremse importen fra leverandører som Shein og Temu, sier han.

Plast må koste mer

Ekspertgruppen går også i strupen på plastproblematikken.

EMBALLASJE: Globalt plastforbruk øker raskt, og plastforurensning er et av vår tids største miljøproblemer. Foto: Mathias Moen / TV 2

– Norge når ikke målene våre når det kommer til materialgjenvinning av plast, sier forsker Bye.

– Derfor foreslår vi en avgift på plastemballasje, for å redusere mengden plast og plastemballasje som settes ut i markedet.

Verdens naturfond WWF har lenge presset på at staten innfører avgift på plastemballasje. 

– Dette er på høy tid. Flere land i EU har innført dette. Nå må regjeringen følge opp anbefalingene, sier generalsekretær WWF, Karoline Andaur.

Store utfordringer

Rapporten foreslår ikke bare tiltak, men peker også på flere ting som står i veien for at Norge skal klare overgangen til en mer sirkulær økonomi.

UT PÅ HØRING: Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen lover å ikke legge den ferske rapporten i en skuff, og sier han gleder seg til å få inn flere innspill. Foto: Fride Sørensen / TV 2

• Umodent marked og svake insentiver. Markedet for brukte og gjenvunne byggevarer er umodent og mangler prisinsentiver. Det er ofte billigere å kjøpe nytt.
• Vanskelig avfallshåndtering. Norge er langt unna å oppfylle målene sine på gjenbruk og gjenvinning. 
• Data- og kunnskapsmangler. Det mangler data for å måle sekularitet på avfall. 

– Vi sløser med ressurser, har et altfor stort fotavtrykk, klær fra i fjorårets mote er allerede kastet og kritiske mineralene i elektronikk går til spille, sier klimaminister Bjelland Eriksen.

– Dette er en trend vi er nødt til å snu, men det er ikke rett frem. Vi må ta i bruk ulike verktøy og ulike grep for å lykkes.