3 weeks ago
13
USA bygger opp militær styrke i Karibia i et omfang ikke sett siden Cubakrisen.
Søndag bekreftet det amerikanske forsvaret at hangarskipet USS Gerald R. Ford har ankommet Det karibiske hav, og Venezuela befinner seg i sentrum av den amerikanske presidentens skarpe retorikk.
Også utenriksminister Marco Rubio er sterkt involvert. Søndag kunngjorde han at USA skal kategorisere Cartél de los Soles – på norsk Solkartellet – som en utenlandsk terrororganisasjon.
USA hevder at kartellet ledes av den venezuelanske presidenten Nicolás Maduro. Maduro selv avviser anklagene.
USAs påstander er ikke helt bunnløse, men kraftig overdrevet, forklarer Venezuela-ekspert, Benedicte Bull.
– Det er jo flere i maktposisjoner og i militæret i Venezuela som på ulike måter får en del gevinster av narkohandel i landet, enten det er direkte eller indirekte, sier Bull til NTB.
Men det finnes ingen bevis for at Maduro leder noe kartell. Dette narrativet tegnes for at USA kan rettferdiggjøre en militær involvering i landet, mener eksperter.
Åpner for samtaler
Til tross for det spente forholdet mellom de to landene sier Trump mandag at han ikke utelukker å snakke med president Maduro «på et gitt tidspunkt».
![[NICHOLAS KAMM, HO] / AFP / NTB](https://www.cdn.tv2.no/images/18223875.webp?imageId=18223875&x=0.00&y=0.00&cropw=100.00&croph=100.00&width=607&height=225 "[NICHOLAS KAMM, HO] / AFP / NTB")
Han sier at USA «må ta seg av » Venezuela på en eller annen måte, siden landet «ikke har vært god mot USA».
Maduro svarte raskt at han er klar til å møte Trump ansikt til ansikt.
Forberedelser
Satellittbilder avslører et uvanlig stort militært nærvær i regionen.
Direktør for Amerika-programmet og leder for Future of Venezuela Initiative ved CSIS, Ryan C. Berg, hevder omfanget tyder på at USA forbereder langvarige operasjoner.
– Rundt ti prosent av den amerikanske marinens operasjonelle styrker befinner seg nå i ansvarsområdet for USAs sørlige kommando, sier Berg til Reuters.
Årsakene til det økte nærværet er sammensatte, mener Berg.
– Den første er at Trump-administrasjonen ønsker å demonstrere en ny tankegang når det gjelder narkotikabekjempelse, sier Berg.
Det er ikke lenger den amerikanske kystvakten som aksjonerer mot smuglere, men den amerikanske marinen og flyvåpenet.
Flere titalls antatte smuglere er så langt drept uten lov og dom.
Bakgrunn: Dette er Trumps «narkoterrorister»
Klassifiseres som terror
President Trump har erklært krig mot narkokarteller. I januar 2025 signerte han en presidentordre som klassifiserte karteller som terrororganisasjoner. På den måten får USA stort juridisk handlingsrom.
Den 8. august 2025 doblet amerikanske myndigheter dusøren for informasjon som fører til pågripelse av Venezuelas president, Nicolás Maduro, til 50 millioner dollar.
Maduro-regimet svarer med å mobilisere det de kaller sivil milits, og viser frem videoer og bilder av mobiliseringer i store bysentra hvor helt vanlige mennesker får våpentrening.
De har vært svært åpne om hvor de har plassert sine luftforsvarssystemer, og viser videoer av Venezuelas væpnede styrker som forbereder seg på konflikt.
Tause naboland
Venezuela har bedt naboland i regionen om å fordømme USAs utplassering av styrker.
Den karibiske øystaten Trinidad og Tobago sier USA ikke får bruke landets territorium som base for angrep mot Venezuela og heller ikke har bedt om dette.
Utover det er mange av nabolandene tause.
Noen land har faktisk støttet den militære opprustningen i det sørlige Karibia, og følger USA i å erklære venezuelanske karteller for terrororganisasjoner.
Oppgraderer marinebase
Som del av opprustningen oppgraderer USA en forlatt marinebase fra den kalde krigen i Puerto Rico.
Den tidligere marinebasen Roosevelt Roads ble stengt av marinen for over 20 år siden, men nå jobber man med å rydde og asfaltere rullebaner.
I tillegg til Roosevelt Roads bygger USA også ut fasiliteter ved sivile flyplasser i Puerto Rico og på St. Croix på De amerikanske Jomfruøyene.
De to amerikanske territoriene ligger om lag 800 kilometer fra Venezuela.
Ifølge eksperter Reuters har snakket med tyder den nye byggeaktiviteten på forberedelser for vedvarende operasjoner, som kan støtte eventuelle aksjoner inne i Venezuela.
Tre scenarier
Hva fremtiden bringer er usikkert, men Ryan C. Berg ser tre ulike scenarioer.
– Et er at Maduro bestemmer seg for at han ikke ønsker å forbli i embetet fordi presset er for stort, han vil heller forlate stillingen frivillig, sier Berg.
Han legger til at han mener det er det beste scenarioet for alle.
– Han ble tross alt slått i valget i fjor. Han ble sittende i embetet til tross for at stemmetallene tydelig viste at det venezuelanske folk med to til én eller mer valgte mot ham.
Et annet scenario handler om hva som skjer hvis USA begynner å ramme mål på land i Venezuela.
– Da kan det venezuelanske forsvaret bestemme seg for å handle i egeninteresse, sier Berg. Han mener det ikke er en selvfølge at forsvaret er lojale til Maduro, men at de heller vil støtte en demokratisk overgang.
Han peker på at det moderne venezuelanske forsvaret aldri har vært i konflikt før.
– Konteksten endres dramatisk hvis USA begynner å ramme mål på land i Venezuela. De har aldri opplevd noe lignende før, og de kan godt bestemme seg for at deres interesser, deres fremtid, ligger hos noen andre enn Nicolás Maduro, sier Berg.
– I et slikt scenario kan hæren drepe eller fange presidenten, og de kan forsøke å ta makten selv. En slik situasjon kan utspille seg på en rekke måter, sier Berg.
Det siste scenarioet er at dagens situasjon fortsetter.
– Jeg tror et tredje scenario er at USA ikke rammer mål på land, men fortsetter sin kampanje til sjøs, sier Berg.
I så fall kan Maduro bli sittende ved makten lenge, og på sikt forsøke å styrke sin posisjon økonomisk og militært.
Machados rolle
Den venezuelanske opposisjonslederen Maria Corina Machado ble i oktober tildelt Nobels fredspris, som hun dedikerte til Trump. Noen dager senere uttalte hun at Venezuela trenger Trumps lederskap, og hun hyllet den amerikanske presidenten.
Prisen skal etter planen overrekkes i Norge i desember. Det er fremdeles usikkert om hun kommer til Norge for å motta prisen.
Benedicte Bull mener er det åpenbart at Machado bidrar til å fremstille Venezuela som en trussel for USA. Machado har ikke direkte uttrykt at hun ønsker en amerikansk invasjon.
– Men hun har på mange måter formidlet at Venezuela er en trussel mot USAs sikkerhet, og at Maduro-regimet ikke vil falle uten utenlandsk intervensjon, sier Bull til NTB, og legger til:
– Det siste har hun nok rett i.
Splittelse
Bull mener det virker som det er en stor splittelse i Trump-regjeringen og i Maga-bevegelsen når det gjelder hvorvidt de ønsker å gjennomføre et direkte angrep.
– Jeg tror at Trump egentlig ønsker en skikkelig god avtale med Maduro som hadde gjort at man kan tillate flere amerikanske selskaper å pumpe olje. Nå er det derimot en litt annen linje som har vunnet fram, sier hun.
Men for utenriksminister Rubio er det hele mer ideologisk. Han er selv sønn av cubanske flyktninger og et regimeskifte i Venezuela kan for ham anses som et skritt nærmere å knekke regimet i hans foreldres fødeland.
– Det er mye av det Trump har sagt i løpet av helgen som tyder på at det kommer et angrep, men det er nok fremdeles litt usikkert hva slags type angrep man ønsker, sier Bull.
I starten trodde man at amerikanerne skulle bygge opp styrker for å presse militæret i Venezuela til å begå et kupp, eller Maduro til å trekke seg på eget initiativ. Det har imidlertid ikke skjedd.
– Det har nok økt støtten til et direkte angrep. Men vi har ikke sett noen plan for hvordan et eventuelt angrep skal føre til regimefall, sier Bull.
English (US)