Togkaoset:– Tilliten er på et bunnivå

3 hours ago 1

Saken oppsummert

Ekstremvær og naturkatastrofer har ført til hyppige stengninger av jernbanestrekninger i Norge.
Polar Quality opplever store utfordringer med å transportere fersk fisk på grunn av disse stengningene.
Godstrafikken på Nordlandsbanen er kraftig redusert, noe som har ført til økt bruk av vogntog.

Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens (KI) fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av TV 2s journalister. Les om hvordan vi jobber med KI

– Det går rakt mot skogen. Det skulle jo mer gods over fra vei til banen. Dette er bare blitt fine ord fra dem som styrer dette landet, sier Jan Robert Røli-Gjervik, koordinator for logistikk i eksportfirmaet Polar Quality.

Det er få som har det så travelt som en død laks. Kundene krever at varene er ferskest mulig.

I 2023 ble rundt 60 prosent av eksporten til Polar Quality sendt med godstog på Nordlandsbanen fra Bodø til Oslo. På Alnabru ble fisken sendt videre til Gardermoen og ut i verden.

– Vi var storfornøyde. Det var den tryggeste, raskeste, sikreste og ikke minst den mest miljøvennlige transporten for vår del, sier Røli-Gjervik.

Målet til firmaet var å øke godstrafikken på jernbanen, men slik gikk det altså ikke.

Stengt 149 ganger

Tall TV 2 har hentet inn fra Bane NOR viser at togstrekninger har vært stengt i kortere eller lengre tid 149 ganger som følge av hendelser knyttet til ekstremvær, nedbør, flom og ras de siste fem årene.

– Det er mange flere enn vi ønsker. Vi ønsker jo at jernbanen skal ha så god oppetid og punktlighet som mulig, sier konserndirektør for drift og vedlikehold i Bane NOR, Henning Bråtebæk.

Han viser til at det er over en femårsperiode og langs 4500 kilometer med jernbanelinje.

– Vi gjennomfører en rekke tiltak i hele landet for å ruste jernbanen for mer ekstremt vær, og i år bruker Bane NOR i overkant av én milliard kroner på klimatiltak for å sikre jernbanen mot mer ekstremnedbør, opplyser Bråtebæk.

Bråtebæk viser til at de også har jobbet systematisk med dreneringstiltak i flere år.

– Vi gjennomfører nå omfattende klimatiltak på de mest utsatte banestrekningene. Dette skal bidra til å holde store nedbørsmengder nedbør unna jernbanen. Målet er å gjøre den sikrere og mer driftsstabil, sier konserndirektøren.

De mest omfattende stengingene:

I august 2023 kollapset ei bru i Ringebu under ekstremværet «Hans». Dovrebanen ble stengt. Ny bro åpnet først i mai 2024.

I oktober 2024 kolliderer et passasjertog med et steinras og sporer av mellom Mo i Rana og Hemnes i Nordland. Nordlandsbanen ble stengt for all godstrafikk mellom Bodø og Trondheim.

2025 startet med at Dovrebanen på nytt måtte stenge. Denne gangen som følger av ismasser mot ei bru i Otta. Denne ble åpnet igjen først i april samme år.

I august i år tok et leirskred med seg både E6 og Nordlandsbanen ut i sjøen ved Levanger i Trøndelag. En person omkom. Her er ikke årsaken klar.

Etter et jordskred ved Verma måtte Raumabanen også stenge i lengre tid i høst.

– Kunne noen av de hendelsene vært unngått?

– Det er vanskelig å si. Men vi bruker ganske mye penger på rassikringstiltak og rasvarslingsanlegg. Vi jobber nå med å legge fiberkabler langs jernbanesporet for å lytte etter ras slik at vi får tidligere varsel, opplyser Bråtebæk.

Lokførerne er kritiske

– Jeg mener Bane NOR ikke har gjort nok for å være forberedt på klimaendringene, sier Rolf Ringdal i Lokomotivmannsforbundet.

Bane NOR legger ikke skjul på at jernbanen mange steder ikke er dimensjonert for dagens klima.

– Vi gjennomfører derfor en nasjonal satsing der vi blant annet jobber med å styrke drenering og stikkrenner i hele landet, slik at vann som kommer fra sideterreng, blir ledet gjennom våre fyllinger og under jernbanen. Vi dimensjonerer både nye stikkrenner og grøfter slik at de skal tåle en 200- årsflom, sier Henning Bråtebæk i Bane NOR.

I Bodø oppleves alle stengningene som frustrerende.

– Det startet med Dovrebanen. Så kom det en dominoeffekt som stengte den ene strekningen etter den andre. Jeg husker at jeg våknet til disse nyhetene og tenkte «hva gjør vi nå?» sier Røli-Gjervik.

Hvis man ikke rekker en flyavgang ut til kontinentet som USA eller USA, kan det føre til ekstra kostander på over 200.000 kroner.

Når godstogene ikke leverer, så velger selskapet heller å øke antallet trailere langs veiene.

– Ja, i 2022 brukte vi ett tusen vogntog, i tillegg til Nordlandsbanen. Nå er godstrafikken på bane kraftig redusert. Antallet vogntog har økt til tre tusen i 2025, sier Røli-Gjervik.

På Nordlandsbanen mellom Bodø og Trondheim gikk det tidligere fire godstog i døgnet.

Nå går det kun ett mellom Steinkjer og Bodø siden Nordlandsbanen fortsatt er stengt ved Levanger.

Dette påvirker godstrafikken til hele Nord-Norge.

Også kunder ute i verden reagerer på problemene på jernbanenettet.

– Vi har kunder som forlanger at vi ikke sender deres partier med laks med jernbanen. Det har vært altfor mange stopp, sier Røli-Gjervik.

– Det er jo alvorlig?

– Jo, visst er det alvorlig. Man blir jo nesten flau. Tilliten til jernbanen når det gjelder frakt av gods, er på et bunnivå, sier han.

– Ingen tar ansvar

Stikk i strid med regjeringens miljømål om å få mer gods bort fra vei og over på banen, skjer det motsatte nå både hos eksportfirmaet i Bodø og mange andre som skal sende gods til og fra Nord-Norge.

– Noen må ta ansvar snart. Henvender du deg til CargoNet så mener de at det er Bane Nor sin skyld. Det er en negativ spiral der alle forstår, men ingen gjør noe.

– Vi trenger å få jernbanen opp å gå igjen. Men når det skjer, det vet ingen Vi føler jo at vi beveger oss i feil retning når det gjelder visjonen om mer gods fra vei til bane, og miljøregnskapet blir jo verre enn det egentlig kunne sett ut, sier Røli-Gjervik.

Konserndirektøren for drift og vedlikehold i Bane NOR synes det er trist at Polar Quality velger vei i stedet for bane for å frakte fisken.

– Jeg beklager selvfølgelig at det ikke er så forutsigbart som kundene ønsker. Vi ønsker at mest mulig av godstrafikken skal gå både bærekraftig og miljøvennlig på bane, sier Henning Bråtebæk i Bane NOR.

Han svarer dette på påstanden om at tilliten til å kjøre gods på jernbane er på et bunnivå:

– Det er trist. Det er ikke bra at vi får disse uforutsette hendelsene. Men vi styrer ikke over været og vi jobber for å forhindre stenginger, sier Bråtebæk og minner om at de har 87 prosent punktlighet på de togene som går.

Read Entire Article