Slik reagerte verden på Trumps nye tollmur. – Jeg ville spent setebeltet og stålsatt meg for en smell.

20 hours ago 3

WASHINGTON D.C.: Noen sier Donald Trumps store tollmur er «verre enn de trodde». Her er fem ting å få med seg.

USAs president Donald Trump la onsdag frem et opplegg med nye tollsatser for nesten alle land i verden.

Publisert: 03.04.2025 05:17 | Oppdatert: 03.04.2025 05:29

Kortversjonen

Donald Trump har innført nye tollsatser som pålegger alle land 10 prosent toll. Norge vil for eksempel få 15 prosent toll.
Børsene falt kraftig i Asia og USA etter kunngjøringen. Reaksjonene fra andre land er avdempet, men kritikken er til stede.
USAs senat sa onsdag nei til Canada-toll, men vedtakets fremtid er usikker. Trumps regnestykke bak tollsatsene kritiseres som «falske tollsatser».

Sammendraget er laget ved hjelp av kunstig intelligens (KI) og kvalitetssikret av Aftenpostens journalister.

Klokken 22 norsk tid onsdag kunne Donald Trump endelig feire det han kaller sin «frigjøringsdag». Han la frem sin nye tollmur.

Alle land pålegges nå 10 prosent toll av USA. En rekke land får mer. Norge får 15. Reaksjonene lot ikke vente på seg. Her er noe av det som skjedde etterpå:

1. Nedtur for børser og analytikere

Dystre spådommer om fremtiden haglet fra analytikere.

– En resesjon virker mer sannsynlig enn ikke, sa Mark Zandi til CNN.

Han er sjeføkonom hos Moody’s Analytics. Trumps tollsatser var verre enn det verste han hadde sett for seg.

– Jeg ville spent setebeltet og stålsatt meg for en smell, hvis de følger opp dette, sier han.

I Asia falt børsene natt til torsdag. Det gjorde også kursene på fremtidige aksjekjøp i USA. Kinas yuan ble mindre verdt regnet mot dollar. I Japan falt aksjekursene særlig bratt.

Japanske yen styrket seg derimot mot dollar. Yen er en valuta, i tillegg til dollar, som regnes som en trygg havn i urolige tider.

2. Varsomme regjeringer

Andre land er ikke akkurat positive, men kritikken mot USA virker avmålt. Antagelsen er at ingen vil fyre opp under en opptrapping av en handelskrig.

Britene fikk minstetoll på ti prosent. Næringsminister Jonathan Reynolds håper de likevel kan få til en avtale med USA.

– Ingen vil ha en handelskrig, sa han.

– Målet er unngå en handelskrig som uunngåelig vil svekke Vesten og være til fordel for andre globale spillere, skrev Italias Giorgia Meloni på Facebook.

Australias Anthony Albanese sa at toll mot dem var helt grunnløst. USA har handelsoverskudd med Australia.

– Dette er ikke slikt en venn gjør, sa Albanese. Han vil likevel ikke gjøre gjengjeld.

3. Senatet sa nei til Canada-toll

– Dette er enda verre enn hva vi trodde, sa demokratenes leder i Senatet, Chuck Schumer. Han gjentok en påstand om at tollmuren vil koste vanlige familier i USA over 50.000 kroner i året.

Samtidig vedtok Senatet en uttalelse om ikke å pålegge Canada Trump-toll. Fire av Trumps partifeller stemte for: Rand Paul, Susan Collins, Lisa Murkowski og Mitch McConnell.

Chuck Schumer og andre ledende demokrater møtte onsdag pressen for å snakke om Donald Trumps toll.

Det er likevel ikke sikkert at dette vil bli vedtatt i Representantenes hus. Og i så fall blir det bare en symbolsk motstand for en enkelt av USAs handelspartnere.

– Vi får se hvordan det går med dette, så får vi ta andre land senere, sa senator Tim Kaine i et møte med Aftenposten og annen presse onsdag. Forslaget var hans.

4. Andre positive enn Det hvite hus? Ja, noen.

Det hvite hus sendte sent onsdag kveld ut en liste over folk som roste tollmuren. Den besto av syv interesseorganisasjoner og en lang rekke partifeller av Trump.

– Amerika vil ikke lenger bli utnyttet av urettferdige handelsregimer, sa Mike Johnson, Speaker i Representantenes hus.

– President Trump gjør det klart at han alltid setter amerikanske jobber, produksjon og vår økonomi først, sa senator Rick Scott.

5. Hvordan ble tollen beregnet?

Trump la onsdag frem en liste over de fleste land i verden. Der var det en kolonne med det han mener de krever i toll fra USA. Så var det en annen kolonne med den nye tollen dette lander skulle pålegges. I den siste ble det gitt en slags rabatt, ble det påstått.

Tollregimer er svært kompliserte og kan bestå av forskjellige typer importvern, som toll, forbud, kreative avgifter og akrobatikk med valutakurser.

Hvordan kom så Trumps folk frem til tollen andre land krever?

Trumps Council of Economic Advisers har antydet at hvis USA har minus i handelen med et land, så er det underskuddet en pekepinn på hvor mye det andre landet fusker.

James Surowiecki, en finansskribent, antyder på X at det er akkurat slik Det hvite hus har beregnet det han kaller «falske tollsatser».

– De tok rett og slett vårt handelsunderskudd og delte det på landets eksport til oss, skriver han. Til alt overmål, sier han, tok de kun hensyn til varer, ikke tjenester. Han kaller en slik fremgangsmåte for «nonsens».