Slik lagde vi valgomaten

1 day ago 14



Stortingsvalg 2025

TV 2 har lansert en ny valgomat til stortingsvalget 2025. Her kan du se hvordan vi lagde den og en full oversikt over rettelser.

 Fride Sørensen/Erik Edland Design: Kristine Malde Lende/Christoffer Sandell
VALGOMATEN: Dette er et eksempel på hvordan valgomaten ser ut. Foto: Fride Sørensen/Erik Edland Design: Kristine Malde Lende/Christoffer Sandell

Publisert 02.06.2025 10:09 Sist oppdatert 8 minutter siden

TV 2s valgomat skal hjelpe deg å finne ditt parti i stortingsvalget 2025. 

Valgomaten er en del av TV 2s valgdekning. Sammen TV 2s valg- og nyhetsjournalistikk vil vi gi deg det du trenger for å ta et mest mulig informert og opplyst valg 8. september 2025.

Hvordan har dere valgt ut påstandene? 

Valgomaten består av en nøye utvalgt sammenstilling av påstander basert på betente temaer og aktuelle debatter, i anledning stortingsvalget 2025. Påstandene er delt inn i ni kategorier, hvor store typiske temaer i norsk politikk blir presentert og problematisert. Påstandene er ikke en refleksjon over hva TV 2 mener, men er inspirert av partienes egen politikk. Påstandene er balansert og formulert av hensyn til ulike interesser og synspunkter blant partiene.

Påstandenes funksjon er først og fremst å skille partiene. Noen av påstandene kan virke mindre relevante enn andre, men alle har sin plass fordi de i stor grad bidrar til å skille partiene, også de partiene som er mest enige med hverandre. 

Vekting 

Vi har formulert påstander i hver kategori og plassert partiene på helt uenig, uenig, enig eller helt enig. Vi har plassert partiene etter en grundig redaksjonell vurdering; vi har vurdert hva partiene har gjort i posisjon og i opposisjon, hva de har jobbet for på Stortinget og i lokalpolitikken, hva de har sagt at de mener i mediene og hva de har programfestet. 

Når du svarer på en påstand gir du automatisk poeng til det partiet som er mest enig med deg i denne påstanden. Det vil si at hvis du og et parti mener det samme jevnt, vil du gi dette partiet flest poeng. Partiet får mest mulig poeng hvis du og partiet mener nøyaktig det samme – men det får også poeng for å være på samme side som deg. 

La oss ta et eksempel: Hvis et parti er «helt enig» i en påstand og du også er «helt enig» i denne påstanden, vil du ved å trykke «helt enig» gi partiet 1,5 poeng. Hvis partiet er «helt enig» i denne påstanden, men du trykker på «enig», vil du gi partiet 1 poeng. Det får null poeng hvis du trykker på «helt uenig» og «uenig». Hvis et parti er «enig» i en påstand, får partiet 1,5 poeng hvis du trykker på «enig» og 1 poeng for «helt enig». 

Fiktivt eksempel på vekting av påstander

Påstand: Epler er bra for samfunnet

Partiet «Sommer» er helt enig i dette, og har jobbet for å sikre epler bedre forhold.

Vi vekter Sommer slik: Helt enig (1,5), enig (1,0), uenig (0), helt uenig (0).

Partiet «Vinter» synes ikke epler bidrar særlig til samfunnet.

Vi vekter Vinter slik: Helt enig (0), enig (0), uenig (1,5), helt uenig (1)

Hvis Vinter aktivt hadde jobbet mot epler, hadde vi vektet dem slik:

Helt enig (0), enig (0), uenig (1,0), helt uenig (1,5)

Når du har tatt stilling til påstander i alle de tre valgte kategoriene, får du vite hvilket parti du har gitt flest poeng, og dermed hvem som er din vinner. 

Partiene får ikke minuspoeng. Det vil si at du kun gir partiene poeng, men de trekkes ikke hvis de er veldig uenige med deg. Dersom noen partier har fått like mange poeng, vil rekkefølgen i resultatlisten avgjøres ut ifra hvilket parti du var mest uenig med selv om partiene ikke har fått minuspoeng. To partier kan altså få like mange prosent til slutt, men rekkefølgen på dem på resultatsiden er ikke tilfeldig.

Hvorfor har dere ikke med verken eller-kategori? 

I år har vi valgt å ikke ha med en verken eller-kategori. Vi vil at alle partiene skal ta stilling til alle påstandene. Slik mener vi det blir bli tydeligere og mer rettferdig overfor velgerne hva slags politikk hvert parti støtter.

Men, ofte er ikke politikk et enten-eller-spørsmål. I infotekstene under påstandene har vi derfor utdypet påstanden og forklart hva som er de mest vanlige synene på påstanden. 

Du kan hoppe over maksimum fire påstander, dersom du ikke vet hva du mener, eller dersom du ikke synes det er relevant eller interessant for deg. 

Hvilke partier er med? 

I TV 2s valgomat konkurrer ni partier om din stemme. Disse ni partiene sitter alle på Stortinget, og alle stiller med lister i alle fylker. TV 2 har valgt å ikke inkludere mindre partier i valgomaten, men vil dekke dem i valg- og nyhetsjournalistikken dersom det er aktuelt, eller dersom de stiger på målingene.

For informasjon om hvordan vi behandler personopplysninger i TV 2, se her.

Rettelogg

Her vil vi informere om eventuelle feil og rettelser i valgomaten.

Read Entire Article