Slik kan de prøve å påvirke deg før valget

2 hours ago 5

Debatten om utenlandsk påvirkning i Norge har tatt fyr de siste dagene.

Skal man tro seniorrådgiver Eskil Grendahl Sivertsen i Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), er politiske påvirkningskampanjer «big business».

Han er tilknyttet et forskningsprosjekt som blant annet jobber med å finne ut om utenlandske aktører forsøker å påvirke norske valg.

Tirsdag gjestet han Nyhetskompaniet på TV 2 for å snakke om utenlandske påvirkningskampanjer.

– Vi ser at de putter stadig mer ressurser i det. Det blir mer komplekse operasjoner, det blir vanskeligere å avdekke og de bruker veldig mange forskjellige virkemidler, sier han.

Det kan dreie seg om falske nettaviser, kloning av etablerte redaktørstyrte medier, betaling av influensere og forfalskning av innhold.

I tillegg trekker han frem bot-nettverk som manipulerer algoritmestyrte medier som Facebook og X.

Sivertsen forteller at de ser en tendens:

– Det handler ikke nødvendigvis om å få oss til å tro på løgner, men til å forsterke eksisterende misnøye og frykt.

Mange aktører

Det er flere ganger bevist at Russland jobber aktivt med påvirkning mot Vesten. Men de er ikke alene om å gjøre det.

– De største statlige aktørene er Russland, Kina og Iran, sier Sivertsen.

– Problemet er at de bruker det vi kaller proxyer, eller stedfortredere og mellomaktører, for å skjule at det er de som står bak, sier han.

Sputnik / Alexei Maishev / Kreml via Reuters / NTB

I tillegg har man andre grupper og enkeltpersoner med forskjellige agendaer. Og her påpeker Sivertsen noe han mener vi glemmer litt, når temaet diskuteres:

– At vi ser oss litt blinde på Russland.

Han forklarer at vi lever i en oppmerksomhetsøkonomi.

– Av en eller annen ko-ko grunn, har vi klart å skape oss en verden der livet handler om at noen skal produsere content og andre skal konsumere det, sier han.

Og i denne oppmerksomhetsøkonomien, er det ekstremt mye penger å tjene.

– Du har store clickbait-nettverk, kommersielle aktører og influensere som bare har som motivasjon å tjene mest mulig penger, sier han.

Slike aktører kan plukke opp russisk- eller kinesiskproduserte fortellinger, som egner seg til å skape følelser og vekke engasjement.

Redaktørstyrte medier

Sivertsen peker også på en internasjonal tendens, som handler om å svekke tilliten til redaktørstyrte medier. Dette mener han får drahjelp av Donald Trump og kritikken mot «main stream media».

– Jeg tror det smitter over i den norske virkeligheten, hvor vi tar til oss sånne budskap som kanskje er litt mer sant i andre land enn i Norge.

Han påpeker at målinger viser at tilliten til redaktørstyrte medier synker.

– Selv om vi fortsatt har veldig høy tillit, så går den ned. Og særlig hos unge, sier han.

I Medieundersøkelsen 2025 svarer det store flertallet i de fleste gruppene at de har ganske høy eller svært høy tillit til de norske redaktørstyrte mediene. For befolkningen som er 25 år eller eldre, er andelen 62 prosent.

Samtidig kommer det frem at unge mellom 16 og 24 har betydelig lavere tillit til redaktørstyrte medier enn resten av befolkningen.

– De har ofte mer tillit til person enn institusjon. De stoler mer på influensere som de føler at de har en personlig relasjon til, og det er dypt menneskelig, sier Sivertsen.

– Tar det på alvor

Det er departementet til kommunalminister Kjersti Stenseng (Ap) som er ansvarlig for å avholde valg i Norge.

Hun advarer om at de ikke vil være i stand til å forhindre forsøk på påvirkning fra utlandet.

– Vi vet det er forsøk på å påvirke. Vi ser det fra andre land og vet at det er krefter som prøver å påvirke demokratier. Så jeg tar det på stort alvor, og er bekymret for det, sier Stenseng.

Men forsvaret mot desinformasjon, mener hun ligger hos folk flest.

– Den kritiske sansen og den motstandsdyktigheten for folk som blir utsatt for informasjonen, det tror jeg er noe av det viktigste vi kan være med på å bygge sterkere, sier Stenseng.

Om få uker legger hun frem nye tiltak mot valgpåvirkning i forkant av høstens stortingsvalg.

– Vi skal legge fram en tiltaksplan før sommeren, der vi samarbeider med andre departementer. Den baserer vi på informasjonen vi får fra trusselbildet i Norge, fra EØS-tjenesten, fra PST, sier hun og legger til:

– Vi samarbeider med Medietilsynet, for å bygge den motstandskraften. For det tror jeg er det aller viktigste.

– Hvilke konkrete tiltak ligger det i en sånn plan?

– Det er ikke så lett med konkrete tiltak på akkurat det området. Vi har ikke nok verktøy til å regulere det du blir utsatt for. Men vi jobber med informasjonsmateriell som skal ut til befolkningen om det.

Faktasjekk og kildekritikk

Og nettopp regulering er forskeren fra FFI opptatt av.

– Dette hadde jo ikke vært mulig hvis ikke algoritmene hadde fungert som de gjør, sier han, og fortsetter:

– Når det gjelder hva du og jeg kan gjøre, så handler det selvfølgelig om kjedelige ting som faktasjekk og kildekritikk.

Samtidig trekker han frem tilsynelatende uskyldige ting som kan gå under radaren:

– Vi må være bevisste på at bilder og memes ofte brukes. Humor og sarkasme er egnet til å forsterke holdninger og fordommer, sier han.

Sivertsen forteller at han har en tommelfingerregel som er viktig å huske på:

– Hvis vi kommer over en sak som passer godt med det vi føler, håper og tror skal være sant, så er vi mye mer ukritiske.

Får man slike bekreftelser på egne meninger og følelser, bør man være obs.

– Det føles så deilig, og da deler vi ofte mer ukritisk, sier han.

Dette er noe Russland er flinke til å utnytte.

– Det kan være en god anledning til å trekke pusten og utfordre seg selv litt på hva det egentlig er som foregår i en selv, hvilke briller en har på seg når en vandrer rundt på internett, og om en kanskje skal sjekke om dette faktisk er sant – selv om man håper at det er sant – før man deler det videre.