Slik kan budsjett­krisa ende

Etter to veker med forhandlingar står landet og regjeringa i ei budsjettkrise.

Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Raudt har lagt fram eit statsbudsjett utan fleirtal.

Dette budsjettet skal Stortinget stemme over på fredag.

Samstundes har Miljøpartiet Dei Grøne og Sosialistisk Venstreparti hoppa av og truar med å felle regjeringa.

Stortinget kan i teorien endre sine eigne reglar og starte opp forhandlingane igjen, men Ap ser ikkje ut til å ville det.

Med dagens reglar har budsjettkrisa to sannsynlege utfall:

Lause forslag

Ap, Sp og R kan lokke MDG og SV med på ein bytehandel.

Utbrytarane har jobba for å få prinsippsaker inn i budsjettavtalen.

• MDG vil ha ein politikk som avgrensar oljenæringa.
• SV vil ha strengare politikk mot Israel, og har særleg fokusert på oljefondet sine investeringar.

Måndag har SV-leiar Kirsti Bergstø og MDG-leiar Arild Hermstad hatt møte med Ap om ulike tekstforslag, etter det NRK kjenner til.

Foreløpig har partia ikkje klart å bli einige på desse punkta.

Dersom budsjettpartnarane gir SV og MDG fleirtal for nokre lause forslag, så kan dei kanskje støtte budsjettet.

Kabinettsspørsmål

Regjeringa kan sette hardt mot hardt.

Statsministeren kan stille kabinettsspørsmål. Då gir han SV og MDG eit ultimatum. Enten stemmer dei for budsjettet, eller så går regjeringa av.

Sidan 1945 har norske regjeringar stilt kabinettsspørsmål 23 gongar.

Tre av dei har ført til regjeringsskifte:

• 1963: John Lyng (H) danna regjering, men gjekk av fordi dei ikkje hadde fleirtal.
• 1986: Kåre Willoch (H) si regjering gjekk av. Han stilte kabinettsspørsmål for å auke avgiftene på bensin.
• 2000: Kjell Magne Bondevik (KrF) si regjering gjekk av. Han stilte kabinettsspørsmål fordi han ikkje ville ha gasskraftverk i Noreg.

Ved eit kabinettsspørsmål får Støre fleirtal, eller så gir han kongen beskjed om at han ikkje lenger vil styre landet.

Då vil Støre gi råd til kongen om kven han skal oppmode til å danne regjering. Truleg vil han då peike på Sylvi Listhaug i Frp, sidan dei er nest største parti på Stortinget.

Dette vil vere ein vanskeleg situasjon for nær sagt alle partia på Stortinget:

• For Listhaug vil det vere vanskeleg å til å få fleirtal til å styre.
• Sp og R har gått til val på at dei vil ha Støre som statsminister, så terskelen for å bytte side er høg.
• SV og MDG vil då ha stemt ned ei regjering dei gjekk til val på å støtte.
• Støre kan måtte varsle at regjeringa går av, men ende opp med å fortsette.

Støre kan klare å presse gjennom budsjettet på denne måten.

Då satsar han i tilfelle på at SV og MDG vil synest ei Listhaug-regjering vil vere enda verre enn å stemme for budsjettet.

– Nyttig våpen

Kjell Magne Bondevik har gode erfaringar med maktgrepet.

Han stilte kabinettsspørsmål fire gongar i løpet av dei sju åra han styrte landet.

– Kabinettsspørsmål kan vere eit nyttig våpen for ein statsminister. Om ei sak er så viktig at den kan gå ut over truverdet til regjeringa, så kan ultimatumet tvinge fleirtalet på plass, seier Bondevik.

Han meiner at grepet også kan tene dei partia som blir tvinga på plass

– For SV og MDG kan det vere ein måte å kome seg ut av knipa. Dei har fått merksemd for å stå på sitt i viktige saker, men dersom Støre stiller kabinettsspørsmål, så handlar dette om meir enn budsjett. Då kan veljarane deira kanskje godta at dei må gje seg, seier KrF-nestoren.

Sjølv då han gjekk av i 2000 lønte ultimatumet seg, meiner Bondevik.

– Det var ei viktig sak. Vi sa at her går vår grense. Då reagerte folk svært positivt. Vi måtte gå, men vi vann respekt på å sette ned foten, seier han.

Året etter vann Bondevik valet og blei statsminister igjen.

– MDG står i same situasjon

Carl I. Hagen meiner situasjonen i dag minner veldig om 1986.

Då gjekk Høgre-regjeringa av fordi Frp nekta å auke bensinavgiftene.

– Det var umogleg for oss å bli med på. Vi hadde drive valkamp med klistremerka «Stem bilavgiftene ned – stem Frp».

Sjølv om det enda med at Arbeidarpartiet hamna i regjering, så meiner Hagen at Frp kom godt ut av å stå på sitt.

– Vi la ansvaret på Høgre. Vi hadde ikkje ønske om regjeringsskifte. Ap fekk makta, men vi blei meir populære og gjekk fram, seier han.

Ved neste val gjekk Frp fram 9 prosent. Dermed blei Hagen den store valvinnaren i 1989.

– MDG-leiar Arild Hermstad står i same situasjon no. Dei som har stemt MDG er ekstremt opptatt av klima. Det blir spennande å sjå om Hermstad tør å stå på sitt. Det kjem an på viljen. Du kan alltids finne bortforklaringar, men nokre saker er så viktige at du må stå på ditt, seier Hagen.