1 day ago
15
Stortingsvalg 2025
Er du usikker på hvilket parti du skal stemme på, eller hvordan selve valget fungerer? Her finner du alt du trenger å vite om høstens stortingsvalg.
Publisert 02.06.2025 11:27 Sist oppdatert nå
Når er valget?
I Norge er det stortingsvalg hvert fjerde år.
Høsten 2025 er det igjen tid for stortingsvalg, der selve valgdagen er satt til mandag 8. september.
Noen kommuner tilbyr også muligheten til å stemme søndagen før, altså 7. september.
I tillegg er det mulig å forhåndsstemme – mer om dette finner du lengre ned i artikkelen.
Hvem kan stemme?
Ved stortingsvalg har alle norske statsborgere som fyller 18 år i løpet av valgåret stemmerett.
Det vil si at du ikke trenger å ha fylt 18 år før valgdagen den 8. september – det holder at du blir 18 år i løpet av 2025 for å kunne stemme ved valget.
Hvilket parti skal jeg stemme på?
Flere medier lager det som kalles valgomat – et digitalt verktøy som hjelper deg med å finne ut hvilke partier du er mest enig med i en valgkamp.
Her er TV 2 sin valgomat:
Lurer du på hvordan de ulike partiene ligger an i forkant av valget, kan du sjekke ut TV 2 sin siste meningsmåling her.
Her er noen av partienes kjernesaker:
- Arbeiderpartiet (Ap)
Arbeid for alle – Få flere i arbeid, bekjempe økonomiske forskjeller, og sikre høy sysselsetting.
Styrke velferden – Bygge ut og videreutvikle universelle velferdsordninger for alle, som skole, helse og barnehage.
Klimapolitikk med rettferdig omstilling – Kutte klimagassutslipp samtidig som folk får trygge jobber og gode velferdsordninger.
- Fremskrittspartiet (FrP)
Lavere skatter og avgifter – Gi folk mer igjen for eget arbeid og styrke privat økonomi.
Økt valgfrihet i helse og omsorg – Fritt behandlingsvalg og mindre byråkrati.
Praktisk innvandrings- og integreringspolitikk – Strengere grenser og raskere retur, samt færre særnorske klimaavgifter.
- Høyre (H)
Styrke privat næringsliv og jobbskaping – Gjøre det enklere å starte og drive bedrift, redusere skatter og byråkrati.
Bedre kunnskapsskole for fremtiden – Satse på gode lærere og styrke elevenes faglige læring.
Raskere helsehjelp og mer valgfrihet – Få ned helsekøene med fritt behandlingsvalg og bruk av private tilbydere der det er hensiktsmessig.
- Sosialistisk Venstreparti (SV)
Rettferdig klimaomstilling – Kutte utslipp raskt med en ny grønn industripolitikk, rettferdig omfordeling og klimatiltak som kommer folk flest til gode.
Styrket fellesskap – Mer fellesskap, velferd, lavere forskjeller og en sterk offentlig sektor.
Gratis og bedre velferdstjenester – Gratis SFO, billigere barnehage og tannhelse inkludert i velferden.
- Senterpartiet (Sp)
Sterke lokalsamfunn og desentralisering – Sikre tjenester, arbeidsplasser og infrastruktur i hele landet, ikke minst i distriktene.
Matberedskap og landbruk – Legge til rette for norsk matproduksjon, beredskap og bønders rammevilkår.
Nasjonal kontroll på naturressurser – Beskytte landbruk, mineraler, vann, og energi mot utenlandsk eierskap og sikre fellesskapets verdier.
- Rødt (R)
Kamp mot forskjeller – Omfordeling, sterkere skattelegging av de rikeste og satsing på universell velferd.
Solid offentlig sektor – Stoppe privatisering og kommersialisering av helsetjenester og velferd.
Klima og rettferdighet – Sterkere tiltak for klima, sosial rettferdighet og arbeidsliv.
- Kristelig Folkeparti (KrF)
Familier og barn – Støtte til barnefamilier, valgfrihet og et helhetlig familievern.
Verdig eldreomsorg og trygghet – Gode helsetjenester, distriktstilpasset velferd og nærhet til tjenester.
Bærekraftige lokalsamfunn – Legge til rette for bosetting, arbeidsplasser og infrastruktur i hele landet.
- Venstre (V)
Grønn næringspolitikk – Satse på ny teknologi, innovasjon og gründerskap som skaper grønne jobber.
Frihet og muligheter for alle – Bedre skole, utdanning, og inkludering.
Sterkere klima- og miljøvern.
- Miljøpartiet De Grønne (MDG)
Kraftige kutt i klimagassutslipp – Norge skal kutte minst 80 % innen 2035.
Naturvern og artsmangfold – Stanse nedbygging av natur og styrke vern av truede arter.
Ny, grønn næringspolitikk – Skape grønne jobber og fremtidens arbeidsliv basert på natur og sirkulær økonomi.
Kilder: Innholdet i faktaboksen er hentet fra partienes egne nettsider.
Hvem vant forrige stortingsvalg?
Forrige stortingsvalg ble holdt den 13. september i 2021.
Arbeiderpartiet (Ap) fikk flest stemmer og ble det største partiet. De kunne også sette sammen en regjering med Senterpartiet, med Sosialistisk Venstreparti som støttespiller i budsjettsaker. Det gjorde at Jonas Gahr Støre (Ap) ble Norges statsminister.
Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne fikk til sammen 100 av 169 stortingsrepresentanter.
Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti fikk til sammen 68 stortingsrepresentanter.
Den ene resterende representanten gikk til partiet Pasientfokus. Et parti som kun har en hovedsak, nemlig at det skal bygges et sykehus i Alta.
Før stortingsvalget i 2021 var Høyre i regjering i åtte år med Erna Solberg som statsminister.
Hvordan stemmer jeg?
I tillegg til å kunne stemme på selve valgdagen, er det også mulig å avgi sin stemme ved å forhåndsstemme.
Forhåndsstemming er mulig fra 1. juli og frem til valgdagen.
Ønsker du å stemme på selve valgdagen, må du gjøre det i kommunen der du er registrert som velger.
Hvis du forhåndsstemmer, kan du gjøre det i hvilken som helst kommune i landet.
Når du skal stemme, møter du opp i et valglokale og tar med gyldig legitimasjon.
En valgfunksjonær krysser så av ditt navn i valgregisteret, slik at ingen kan stemme mer enn én gang.
Deretter går du inn i et stemmeavlukke – et lite, avskjermet rom. Der velger du stemmeseddelen til det partiet du vil stemme på.
Stemmeseddelen viser partinavnet og en liste over kandidater som partiet ønsker å få inn på Stortinget. Du kan sette kryss ved kandidater du vil støtte.
Det er likevel som regel de øverste på lista som har størst sjanse til å få plass på Stortinget.
Til slutt bretter du stemmeseddelen og gir den til en valgfunksjonær. De stempler den før du selv legger den i valgurnen.
Hvert fjerde år er det også sametingsvalg. Der kan personer som står oppført i Sametingets valgmanntall, stemme frem representanter til Sametinget.
Hvordan fordeles plassene på Stortinget?
I Norge har vi noe som heter forholdstallsvalg.
Det vil si at partiene får plasser på Stortinget ut fra hvor mange stemmer de får. Hvis et av partiene for eksempel får 20 prosent av stemmene, skal de få omtrent 20 prosent av plassene på Stortinget.
Under stortingsvalget deles Norge inn i 19 valgdistrikter.
Hvert valgdistrikt får et visst antall plasser på Stortinget – dette kalles mandater.
Hvor mange mandater hvert område får, bestemmes først og fremst av hvor mange mennesker som bor der.
Men for at også distrikter med få innbyggere, men store geografiske områder skal få god representasjon, bruker man en egen utregning som tar hensyn til både folketall og areal.
Totalt velges det 169 representanter til Stortinget fra hele landet.
Hva er sperregrensen?
I noen tilfeller kan det norske valgsystemet fordele stortingsplassene urettferdig mellom partiene.
Tenk deg at et valgdistrikt skal stemme frem fire mandater som får plass på Stortinget. Det er umulig å fordele de fire plassene rettferdig, fordi det er flere enn fire partier som velgerne kan stemme på.
Hvis de fire stortingsplassene for eksempel fordeles på de fire partiene som fikk flest stemmer i distriktet, får de mindre partiene ingen representasjon på Stortinget, selv om de samlet har en stor del av stemmene i distriktet.
For å rette opp dette, fordeles det 19 utjevningsmandater på de partiene som har fått for få representanter. En mandat per valgdistrikt.
Partiene får utjevningsmandater i de valgdistriktene der de manglet minst for å få en plass på Stortinget.
Et parti kan få flere utjevningsmandater, men maks én per fylke.
Et mellomstort parti som Sosialistisk Venstreparti (SV) kan for eksempel få 7 prosent av stemmene nasjonalt, men ikke nok stemmer til å vinne direkte plasser i fylker. Da kan SV få utjevningsmandater i for eksempel Østfold, Vestfold og Nordland – ett per fylket, men flere totalt.
Men – det er bare de partiene som har minst fire prosent av stemmene nasjonalt, som har muligheten til å få tildelt utjevningsmandater.
Denne grensen på fire prosent er det som kalles for sperregrensen.
English (US)