Slik foregår det skjulte maktspillet i Putins innerste krets

4 hours ago 4

Hva kan politisk satire fra 1980-tallet lære oss om hvordan Russlands president blir påvirket?

Mer enn du tror, ifølge en av verdens fremste eksperter på Vladimir Putin.

Under et forsvarsseminar i Oslo brukte Mark Galeotti BBCs populære komiserie «Ja vel, herr statsråd» som et bilde på innflytelsen de hemmelige tjenestene har på Russlands utenriks- og innenrikspolitikk.

– En politisk leder som hele tiden manipuleres og styres av sin glatte embetsmann, sa Galeotti om seriens hovedfigur Jim Hacker, slik norske TV-seere lærte å kjenne ham på 1980-tallet.

Professoren ved universitetet i Kent beskriver Putin som en leder ingen tør å gi dårlige nyheter til.

Dette er blitt et gjennomgripende problem, mener han.

– Man gir ikke dårlige nyheter til presidenten. Man forteller ham ikke det han ikke vil høre, sa Galeotti.

Sergei Karpukhin / Sputnik / Reuters / NTB

– Hvis du vil være på innsiden og ha muligheten til å påvirke politikken, må du si de riktige tingene. Du kan ikke være den som kommer med den harde sannheten.

Ifølge eksperten er de få som slipper inn i Putins innerste sirkel, i stand til å utøve en uforholdsmessig stor innflytelse på den russiske presidenten.

– Putin er ingen morgenfugl. Han begynner arbeidsdagen med brifinger fra FSB, SVR og den føderale vaktstyrken, sa Galeotti om hva som skjer bak kulissene i maktens Russland.

Dette betyr forkortelsene:

FSB: Russlands føderale sikkerhetstjeneste

SVR: Russlands utenlands etterretningstjeneste

GU (GRU): Hoveddirektoratet i Generalstaben har ansvaret for Russlands militære etterretningstjeneste

FSO: Russlands føderale vaktstyrke

KGB: Sovjetunionens sikkerhetspoliti og etterretningstjeneste i perioden 1954-1991

– Rovdyraktig

Han beskriver det russiske etterretningsapparatet som svært rovdyraktig og kannibalistisk.

– Etatene konkurrerer hele tiden om ressurser, ansvarsområder og i bunn og grunn om å behage sjefen og høste fordelene av det.

Samtidig virker den russiske presidenten ikke like interessert i brifingene fra sitt eget utenriksdepartement, fremholdt Galeotti på videolink under seminaret på Litteraturhuset.

– Jeg har hørt ansatte i det russiske utenriksdepartementet klage over at deres brifinger kommer senere, og ofte ser ut til å gå på tvers av etterretningstjenestenes syn.

– Og hvordan Putin alltid ser ut til å vende tilbake til etterretningstjenestenes vurderinger, og nesten tenker: «Hvorfor tar utenriksdepartementet feil», i stedet for å tenke «interessant ... jeg lurer på hvem som har rett – spionene eller diplomatene?»

UD på sidelinjen

Tom Røseth, som også bidro på seminaret, har sans for Galeottis «Ja vel, herr statsråd»-sammenligning.

– Det er en veldig fin billedgjøring av hvordan etterretningstjenester i spesielt autoritære samfunn kan påvirke beslutningstakere, sier Røseth til TV 2.

Han er enig i at dette åpner for at Putin hadde sitt eget utenriksdepartement på sidelinjen allerede før fullskala-invasjonen av Ukraina i februar 2022.

– Ja. For Putin, som kommer fra KGB, er etterretning et verktøy som han prioriterer. Når ting hardner til i et samfunn som Russland, blir kanskje diplomatisk rådgivning mindre viktig, mens etterretningsrådgivning blir desto viktigere.

– Det sies at det som beslutter norsk politikk nå i Russland, ikke er utenriksministeriet. Det er presidentadministrasjonen og folk med tung sikkerhets-, militær- eller etterretningsbakgrunn, sier Røseth.

– Det gir risiko for at politikken blir veldig sikkerhetsfokusert, og at diplomatiet ikke får spille sin naturlige og kanskje mer avspennende rolle, fortsetter han.

Avhengighetsforhold

At de russiske etterretningstjenestene er viktige for Vladimir Putin, vises gjennom at han ikke reformerer dem og endrer dem selv om de svikter, mener Røseth.

– Han er avhengig av deres støtte for å fortsette å regjere. Samtidig er de avhengige av ham for å fortsette å ha det handlingsrommet som de har, sier Røseth til TV 2.

Han definerer etterretningssvikt som en hendelse hvor etterretningen ikke oppfyller sitt formål. På seminaret listet Tom Røseth opp fire tilfeller av russisk etterretningssvikt siden 2022:

Russlands mislykkede forsøk på å ta hele Ukraina etter fullskala-angrepet 24. februar 2022

Ukrainas gjenerobring av Kharkiv/Kherson høsten 2022

Å ikke oppdage og varsle den ukrainske Kursk-offensiven i august 2024

Å ikke fange opp og forhindre Ukrainas storstilte droneoperasjon mot russiske bombefly 1. juni

Røseth sier at Ukrainas operasjon Spindelvev i juni er et soleklart eksempel der russiske tjenester feilet i å varsle.

Den ukrainske militære operasjonen som hadde etterretningsdrevet støtte, skadet og eliminerte opptil 20 russiske strategiske fly, forteller han.

– Det at de ikke klarte å varsle, førte til en suksessrik operasjon som kanskje var vanskelig å avdekke. Men uansett fører ikke dette til noen endringer i de russiske tjenestene. De fortsetter som før, sier Tom Røseth.

Read Entire Article