Slik bestemte Trump seg for å angripe Iran

Etter at Israel angrep militære mål i Iran, ønsket de hjelp fra USA velkommen.

Verden holdt pusten.

Ville president Donald Trump velge krig, diplomati eller en mellomting?

Sammenligning av to bilder

Før (19. juni)

Etter (22. juni)

Satellittbilder: Maxar

Slik bestemte presidenten seg for å bombe Iran:

Fredag 13. juni: Israel angriper

Ifølge kilder New York Times har snakket med var Trump mektig imponert over Israel sitt angrep mot Iran.

Han skal ha sagt til en medarbeider at «alle» ber han om å involvere seg, blant annet med å bruke GBU-57 bomber mot det iranske atomanlegget i Fordo.

Visepresident JD Vance skal ha vært bekymret for USAs potensielle involvering i krigen. Han ba om at alle andre muligheter utforskes først, ifølge Washington Post.

– I begynnelsen er Trump-administrasjonen avmålt og sier at de ikke har samhandlet med Israel om angrepet, forteller USA-ekspert Sofie Høgestøl.

Så er det noe som endrer seg.

Søndag 15. juni: Planer legges

I Pentagon arbeider de med å justere gamle planer for angrep på Irans atomanlegg, ifølge New York Times. Disse ble laget for flere år siden.

Ifølge avisens kilder gjør derimot Trump planleggingen vanskelig med sine hyppige oppdateringer på sosiale medier.

En militærkilde sier at presidenten var deres «største trussel mot operasjonell sikkerhet».

Høgestøl mener dette er et eksempel på hvordan han driver diplomati.

– Han går hardt ut på sosiale medier, før vi senere får vite at det er en annen tone bak kulissene.

Tirsdag 17. juni: Trump tar et valg

Tirsdag har Trump så å si bestemt seg for å angripe, ifølge New York Times. Også nettstedet Axios sier valget er tatt på dette tidspunktet.

To dager senere skal han likevel påstå noe helt annet.

Mens han er på G7-møtet ber Trump Pentagon om å begynne med siste del av planleggingen av et angrep mot Iran, ifølge Axios.

På sosiale medier skriver han at de nå har «full kontroll på luftrommet over Iran».

Nå snevrer Trump inn antall involverte i operasjonen, ifølge Axios sine kilder.

– Dette var ikke en Pentagon-operasjon, dette var en Donald Trump-operasjon, sier et høytstående medlem av administrasjonen til nettstedet.

– Han bestemte PR-en, han bestemte planene, han valgte dagen.

Høgestøl peker på dette som et vendepunkt for Trump og USA.

– Han så nok en unik mulighet til å permanent svekke Irans atomplaner, sier hun.

Torsdag 19. juni: Betenkningstid?

Selv om Trump nå skal ha bestemt seg for å angripe Iran, kommer Det hvite hus med en ganske annen uttalelse to dager senere.

– Siden det er en vesentlig sannsynlighet for forhandlinger med Iran i nær framtid, tar jeg min avgjørelse om å iverksette eller ikke innen de to neste ukene.

Det sier pressesekretær Karoline Leavitt på vegne av Trump under en pressekonferanse.

Ifølge New York Times er dette en vanlig tidsramme Trump bruker når han ikke har en klar plan for hvordan løse komplekse saker.

Verden tror dermed at Trump fortsatt er i tenkeboksen.

Fredag 20. juni: Grønt lys

Fredag drar presidenten til sommerstedet sitt i Bedminster, New Jersey.

Der skal han holde en middag og spille golf.

Reisen gir inntrykk av at et angrep ikke vil skje i nærmeste fremtid.

Klokken 17 gir likevel Trump klarsignal for å sette i gang oppdraget, ifølge New York Times.

Lørdag 21. juni: Operasjonen er i gang

Mens bombeflyene forlater USA lørdag ettermiddag norsk tid, tilbringer Trump dagen på golfbanen i New Jersey, langt fra Washington, D.C.

For å skape forvirring sender militæret to grupper med B2-bombefly fra Missouri. De skal fly i hver sin retning. Den ene gruppen fly har sendere som kan spores. Den andre, med syv fly, flyr uoppdaget østover, mot Iran.

Samme kveld returnerer Trump til Det hvite hus. Da har bombeflyene akkurat nådd iransk luftrom.

Like før bombene skal slippes ser Trump at flere medier skriver at han fremdeles ikke har bestemt seg for hva han vil gjøre med situasjonen i Iran, skriver Axios.

Ifølge deres kilder blir han da sikrere på at operasjonen faktisk vil lykkes.

Søndag 22. juni: Bombene faller

GBU-57 slippes fra B-2 bombefly, i en høyde på over 15 kilometer.

Avhengig av tettheten i fjellet/betongen, vil
bomben penetrere opp til 60 meter ned i bakken.

Det gjør at bomben først eksploderer langt nede i grunnen.

Klokken 01.50, norsk tid, slippes de amerikanske bombene.

Knappe 20 minutter senere annonserer Trump til resten av verden at USA har angrepet Iran.

Et «spektakulært» angrep

– Det at USA angriper mål i Midtøsten er ikke noe nytt, men det at de har bombet atomanlegg er noe vi ikke har sett før, sier Ole Jørgen Maaø.

Han er førsteamanuensis ved Luftkrigsskolen, og jobber med luftoperasjoner og luftmakt.

Maaø forteller at USA viser styrke når de bruker de beryktede B-2 bombeflyene i det han kaller et «spektakulært» angrep.

Likevel understreker han at man ikke vet hvor stor skade bombene gjorde.

– Historisk vet vi at de som det blir brukt militærmakt mot velger å svare med angrep tilbake, fremfor fred.

Maaø understreker at USA har flere militære baser innenfor Irans rekkevidde.

Mandag kveld skjøt Iran flere raketter mot USAs store flybase utenfor Doha i Qatar.

– Et høyt spill

Høgestøl sier at vi nå ser en mer handlekraftig Trump enn ved hans første presidentperiode.

– Det han gjør stemmer bedre med det han sier.

Hovedbudskapet til Trump etter angrepet er at dette var et målrettet angrep og at han nå ønsker fred og forhandlinger.

– I USA er det enighet om at han nå spiller et høyt spill. Det vil bli en stor seier for Trump dersom man nå får forhandlet frem en avtale. Han har vist styrke og at amerikansk militære er sterkt både nasjonalt og internasjonalt.

Hvis det eskalerer og USA blir trukket inn i en konflikt i Midtøsten tror hun bildet av angrepet kan endre seg.

Europa på sidelinjen

Mandag sa statsminister Jonas Gahr Støre og Frankrikes president Emmanuel Macron at angrepet fra USA ikke er i tråd med folkeretten.

Natos generalsekretær Mark Rutte sier imidlertid at det amerikanske angrepet ikke brøt med folkeretten.

Uansett tror ikke Høgestøl at Trump bryr seg om dette.

– Trump har satt Europa på sidelinjen. Historisk har andre presidenter brukt mer tid på å rådføre seg med Europa, men dette er noe Trump ikke ser ut til å bry seg om, sier hun.

Hun tror amerikanere vil si at atomtrusselen fra Iran er såpass stor og at de handlet i selvforsvar.

Dette mener Høgestøl er å strekke folkeretten for langt.