Slankemedisinrekord: – Kortvarig lykke

– Jeg følte at kiloene raste fysisk av kroppen. Jeg kunne gå lange turer igjen. Det var noe jeg ikke kunne gjøre i mange år.

For Tobias Bratvold Lucey (29) var slankemedisinene på flere måter redningen.

Men en dag sa det stopp.

Frem til nyttår kommer nordmenn til å ha brukt om lag 2,6 milliarder kroner fra egen lomme på vektreduserende midler på ett år, hvis utviklingen fortsetter de neste ukene, det viser tall NRK har fått fra Apotekforeningen.

Det er en og en halv milliard kroner mer enn for to år siden.

Innen nyttår har vi trolig handlet over en million pakninger med slankemedisiner.

Tallene fra Apotekforeningen viser at det er mest bruk av disse legemidlene i aldersgruppen 40–69 år.

Tobias har brukt flere titalls tusen kroner på medisiner mot overvekt i ett år.

Han har vært overvektig i flere år, og har gått på medisiner for å holde vekta nede siden 2021.

Frem til for to år siden betalte staten for medisinene til mange overvektige, men dette ble svært kostbart.

Også Tobias fikk medisinene på blå resept i starten, men da regelverket ble endret for to år siden, måtte han betale selv.

– Det kosta jo om lag 3100 kroner i måneden. Og jeg raste jo i vekt.

Tobias gikk ned 30 kilo og veide om lag 94 kilo.

– Jeg følte meg som et nytt menneske. Det var herlig. Men det her var jo dyrt.

Tre tusen kroner i måneden ble for mye. Tobias måtte slutte på medisinene i november i fjor, og vekta begynte umiddelbart å øke.

– Jeg tør ikke veie meg. Jeg bare makter ikke å gjøre det.

Tobias tror de 30 kiloene er tilbake på kroppen hans.

Kortvarig lykke

Vektoppgangen Tobias opplevde er helt vanlig etter at en har sluttet å bruke medisiner for å gå ned i vekt, sier overlege ved Folkehelseinstituttet, Haakon E. Meyer.

– Kroppen prøver å komme opp igjen på den vekta den hadde. Den stritter på en måte imot den nye lavere vekta og vil gjerne opp igjen.

Han sier at for noen kan det være et økonomisk spørsmål både hvor lenge de kan gå på medisinene og om de i det hele tatt skal begynne med dem.

– Fedme er jo en kronisk tilstand. Og hvis man da begynner med disse medikamentene, så viser gode studier at man går ned i vekt. De aller fleste, iallfall.

Han sier problemet er at for å beholde den nye vekta, så er det veldig mange som må stå på medikamentene i veldig lang tid.

– Det er ikke bare en kur en kan bli ferdig med, og så har en løst problemet.

Også klinisk ernæringsfysiolog Mette Svendsen ved Oslo universitetssykehus sier de opplever mange pasienter som er fortvilet etter at staten sluttet å betale mesteparten av prisen for medisiner mot fedme.

Svendsen, som også leder Norsk forening for Fedmeforskning, sier folk kan betale selv i en periode, men at lykken er kortvarig. Nesten alle går opp i vekt igjen, når de slutter med medisiner.

– Dette har noe med fedme som kronisk og tilbakevendende sykdom å gjøre. Det har ingenting med viljestyrken til disse pasientene å gjøre.

Svært mange er overvektige

I Norge sliter en av fire nordmenn ifølge FHI med fedme.

Fedme er BMI over 30.

Det gjelder flest menn.

Før 2023 kunne legene skrive ut legemiddelet Ozempic på blå resept i Norge.

Dette legemiddelet er beregnet på folk som har diabetes, men fungerer også som en slankemedisin.

Mange fastleger skrev legemiddelet ut på blå resept til pasienter som ikke hadde diabetes.

I juli i fjor strammet myndighetene grepet og skjerpet utskrivingen av medisinene for å forsikre seg om at bare de med diabetes fikk den.

Vil at staten skal betale

Tobias sier livet hans ble vanskeligere etter at han måtte slutte med medisiner.

– Man legger på seg, prøver man å trene, så fungerer det ikke helt. Så blir du deppa av det, og så er du tilbake igjen med å føle deg ille, og så går det i en sånn sirkel hele veien.

Han sier han prøver å ha så gode rutiner som han kan.

– Men det sklir ut. Det gjør bare det.

Når NRK spør hvorfor staten skal betale for at folk ikke passer på helsa si, sier han at det er for lite fokus på hva overvekt gjør med folk.

– Overvekt er et enormt samfunnsproblem. Det blir ikke snakka nok om.

Han mener det må bli større fokus hvordan overvekt på virker livskvaliteten til de det gjelder og som ikke har råd til dyre medisiner.

Også Svendsen sier mange ikke har råd til medisinene og er fortvilet.

– Det er fortvilelse. Her er det medisiner som har veldig god vitenskapelig dokumentasjon på å redusere sykdom i forbindelse med fedme. Medikamenter som ikke kan brukes av mange pasienter som har for dårlig økonomi til å kunne bruke dem når de må betale dem selv.

Overlege ved FHI Meyer sier det er svært få pasienter med fedme som har krav på å få disse medisinene på blå resept slik regelverket krever i dag.

– Det er veldig få. Men ellers er det tradisjonelle med slankekurer, altså mer vanlig behandling av fedme. Og det som går på levevaner. Og så er det da en del som blir fedmeoperert.

For Tobias har livet snudd etter at pengene til slankemedisiner tok slutt.

– Jeg prøver bare å stå opp hver dag og gå på jobb og holde rutinene mine så godt jeg kan. Men det er vanskelig. Jeg vil ikke bruke ordet umulig, men det grenser nok opp til det.