1 day ago
3
Donald Trump truer Nato om han ikke får hjelp i Hormuzstredet.
Publisert 16.03.2026 17:24 Sist oppdatert 35 minutter siden
Søndag advarte USAs president Donald Trump om konsekvensene for Nato dersom de allierte landene ikke bidrar til å sikre Hormuzstredet.
– Hvis det ikke kommer noe svar, eller hvis det kommer et negativt svar, tror jeg det vil innebære en svært dårlig framtid for Nato, sier Trump til Financial Times.
Trump sier han har «krevd» at rundt sju land som er sterkt avhengige av olje fra Midtøsten, slutter seg til en koalisjon for å patruljere det strategisk viktige stredet.
– Henger ikke på greip
Forsker Karsten Friis ved Nupi kaller utsagnet «typisk Trump» og «veldig transaksjonelt».
– Selv om det ikke henger på greip, for de har tidligere sagt at Europa bør forholde seg til Europa, så skal vi ta oss av resten av verden, sier Friis.
Samtidig sier han at det ikke er så enkelt å bare si nei. USA er fortsatt den viktigste militærmakten for europeisk sikkerhet.
– Ingen ønsker å gå virkelig clinch med USA. Det risikerer man hvis man er veldig tydelig på å si nei. Det blir interessant å se om de landene som har kapasitet til å gjøre noe der, Storbritannia og Frankrike spesielt, kommer til å bidra med noe.
Storbritannias statsminister Keir Starmer har mandag sagt at han søndag hadde en «god samtale» med Trump og at de jobber med allierte om å sikre en plan som igjen skal gjøre det mulig å seile gjennom Hormuzstredet.
Hormuzstredet
* Hormuzstredet ligger mellom Oman og Iran og forbinder Persiabukta med Indiahavet.
* Stredet er den viktigste åren for transport av olje fra Persiabukta til omverdenen. Rundt 20 prosent av verdens totale forbruk av olje og gass fraktes gjennom stredet.
* Forbinder oljeproduserende land som Iran, Irak, Kuwait, Saudi-Arabia, Bahrain, Qatar og De forente arabiske emirater med omverdenen.
* Fra begynnelsen av 2022 passerte det daglig mellom 17,8 og 20,8 millioner fat råolje, kondensat og drivstoff gjennom stredet, ifølge data fra analysefirmaet Vortexa.
* Stredet er rundt 33 kilometer bredt på det smaleste og rundt 180 kilometer langt.
* Stredet er vanskelig å navigere ettersom det er smalt, men også på grunn av strømforhold. Det går i en bue med Iran på nordsiden og den omanske enklaven Musandam på sørsiden.
* Historisk har vestlige land kjøpt mesteparten av oljen som ble produsert av arabiske land. Men i dag går mesteparten av oljen som produseres av Opec-land, til Asia.
(Kilder: Reuters, NTB, Ritzau, Wikipedia, USAs energidepartement)
Han understreker samtidig at Storbritannia ikke skal bli dratt inn i en større krig i Midtøsten, ifølge Sky News.
– Det kommer litt an på innpakningen her òg. Blir det en slags konvoi med flere nasjoner sammen som støtter, så er kanskje litt mer spiselig enn hvis det er enkeltsaks engasjement i krigen, sier Friis.
Kritisk tysker
Trump har ikke sagt konkret hvem USA forhandler om å få til å bidra, men lørdag nevnte han Kina, Frankrike, Japan, Sør-Korea og Storbritannia som land han håper vil sende skip til stredet.
Flere Nato-land, også Norge, har mandag vært tydelige på at Hormuzstredet ikke er en sak for alliansen. Tysklands forsvarsminister Boris Pistorius er klar på at dette ikke er deres krig.
– Hva forventer verden, og hva forventer Donald Trump, av en håndfull europeiske fregatter i Hormuzstredet som den mektige amerikanske marinen ikke klarer å håndtere alene? Det er spørsmålet jeg stiller meg, sier Pistorius ifølge Reuters.
Nupi-forsker Friis tror ikke det vil ha umiddelbare konsekvenser om ingen Nato-land stiller opp.
– Det handler om Trumps holdning til Europa og Nato. Det endrer seg hele tiden. Med Nato har det gått ganske bra i det siste. Det har vært ganske positive relasjoner i Nato-bobla, sier han.
Samtidig mener han det vil være uheldig om Nato igjen blir politisert.
– Jeg tror ikke det får umiddelbare konsekvenser. Det er bare den generelle stemningen over Atlanteren som blir sur også på denne dimensjonen, sier Friis, som peker på at stemningen er vesentlig dårligere på andre felt, blant annet toll.
– Arroganse på ekstremt plan
NTNU-forsker Jo Jakobsen sier han ikke er overrasket over at Trumps utsagn kommer. Han er ikke imponert over den amerikanske presidenten.
– Hvis man er ærlig, så er jo det her en komplett håpløst igangsatt krig med en overoptimisme, sier han til TV 2.
– Jeg kan bruke ordet kriminell virksomhet i internasjonal politikkforstand. Krigen er håpløs. Beslutningen er håpløs, den er lite gjennomtenkt.
Jakobsen mener Israel og USA har gått inn i dette med «en arroganse på et ekstremt plan».
– Og så skjønner man jo egentlig ganske tidlig at det her blir store problemer. For Iran kjemper for sin eksistens, de har forberedt det her i mange tiår. Og de bruker de kapabilitetene de har, sier han.
– Ekstremt risikofyllt
Jakobsen tror det er stor spredning i hvordan ulike land stiller seg til dette.
– For noen er dette helt uaktuelt. For noen er det ganske uaktuelt. Og for sånne som Storbritannia, som tross alt har en del maritime kapabiliteter, så er det ikke helt uaktuelt, sier Jakobsen.
– Men det vil være en opprivende politisk debatt i Storbritannia. Så det er store politiske kostnader forbundet med det.
Jakobsen har liten tro på at det kommer på plass en eskorteordning med blant annet europeiske stater, Japan og Sør-Korea.
– Det som selvfølgelig veier sterkt imot, er denne håpløsheten av krigen. Denne unilaterale beslutningen som amerikanerne har tatt. Og den risikoen som tross alt er her. Å gjennomføre en militæroperasjon i Hormelstredet er ekstremt risikofylt.
Uansett mener han de europeiske landene Trump henvender seg til må ta stilling til saken.
– Man må høre på hva den amerikanske presidenten sier, nettopp fordi man gjennom flere tiår, spesielt i Europa, men også i Sør-Korea og Japan, har opprettholdt håpet om at den amerikanske sikkerhetsgarantien kommer til å vare for evig.
– Langt på overtid
Han mener man i Europa aldri har hatt noe ordentlig initiativ til å sikre strategisk autonomi frakoblet USA.
– Denne avhengigheten prøver europeerne retorisk å signalisere at de prøver å komme seg vekk fra. Men i praksis så er de så famlende. Og jeg er lite imponert over europeisk kollektive evner og vilje til strategisk autonomi.
– Man er egentlig langt på overtid når det gjelder å ta den beslutninga om å nær sagt prøve å stå på egne bein og ha egne meninger, ha denne selvtilliten. Det er tross alt et veldig rikt kontinent med stort potensial.
Jakobsen håper det siste året har lært europeerne at man ikke kan stole på amerikanerne.
– Om man gjør noe, kan man ikke stole på dem. Om man ikke gjør noe, kan man heller ikke stole på dem, sier Jakobsen.
– Så om vi skal foreløpig konkludere, er nok behandlingene amerikanerne og Donald Trump har gitt allierte, ikke bare det siste året, kommer tilbake og biter dem i baken, rett og slett.
English (US)