3 days ago
1
Astri Aas-Hansen: I likhet med representanten Johnsen er jeg opptatt av at vi for å iverksett målrettede og treffsikre forebyggende tiltak mot alvorlig voldskriminalitet begått av barn og unge, må ha nødvendig kunnskap om hvem disse ungdommene er.
Når spørsmålet fra representanten ikke lar seg besvare i tall, så er dette fordi politiets straffesaksregistre kun inneholder informasjon om fødeland og statsborgerskap. For å undersøke landbakgrunn, eller såkalt «innvandringsbakgrunn», er politiet avhengige av manuelt å koble folkeregisteret med straffesaksopplysninger for hver enkelt person. Det er lovmessige krav til formålet med å gjøre en slik kobling, hvilket innebærer at dette ikke gjøres systematisk, men tidvis i etatens forskjellige typer rapporter om kriminalitet, som for eksempel fenomenrapporten «Risiko og livsmestring for unge kriminelle i Oslo – en ustødig grunnmur for mestring» (2022). I rapporten, som omfattet 341 unge med gjentatt kriminalitet i Oslo, var innvandrerbakgrunn blant bakgrunnsfaktorene som ser ut til å gi en ekstra risiko for gjentatt kriminalitet. Av de 341 unge med gjentatt kriminalitet var 70 % født i Norge og 83 % hadde norsk statsborgerskap. Hele 77 % (262) hadde innvandrerbakgrunn ved at de selv hadde innvandret eller, oftere, var barn av innvandrere. Dette er en betydelig høyere andel enn for den bosatte befolkning. I Oslo kommune er innvandrerandelen i barnebefolkningen drøyt 35 %.
Også tall fra Statistisk sentralbyrå bekrefter det vi allerede vet fra en rekke tidligere analyser av kriminalitetsbildet. Det er en samlet overrepresentasjon for registrert kriminalitet blant innvandrere. Det er også store ulikheter med tanke på landbakgrunn og variasjon mellom ulike lovbrudd. Dette er en utvikling regjeringen tar på alvor, og vi er opptatt av å ha et best mulig kunnskapsgrunnlag for å treffe riktige beslutninger om forebygging og bekjempelse av kriminalitet. Kunnskap om hvem som begår kriminaliteten og hvorfor de gjør det står derfor helt sentralt.
Få personer står for mye av kriminaliteten, og det er viktig å understreke at de aller fleste med innvandrerbakgrunn er lovlydige. Fra andre undersøkelser vet vi også at mange av lovbryterne er svært unge.
Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre er imidlertid også overrepresentert når det gjelder risikofaktorer for kriminalitet, som ulike levekårsproblemer, utenforskap, lav inntekt og høy arbeidsledighet. Innvandrere og deres norskfødte barn er samlet sett også oftere ofre for anmeldt kriminalitet enn befolkningen ellers, og mange av de mest aktive lovbryterne er selv ofre for kriminalitet.
Regjeringen fører en integreringspolitikk der samfunnet både stiller krav og stiller opp. Voksne som får opphold i Norge, skal så raskt så mulig bli en del av og bidra i samfunnet på lik linje med alle andre. Innvandrere må oppleve at de møter de samme forventningene og får de samme mulighetene som alle andre.
English (US) ·