Dokument nr. 15:3173 (2024-2025)
Innlevert: 22.09.2025
Sendt: 22.09.2025
Besvart: 29.09.2025 av justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen

Silje Hjemdal (FrP)

Spørsmål

Silje Hjemdal (FrP): Hva er årsaken til at justisministeren ikke har fulgt opp endringsforslag til i straffeloven og skadeerstatningsloven slik at bla skjult personforfølgelse gjøres straffbart og at man styrker det strafferettslige vernet mot krenkende fotografering og filming, og dersom justisministeren er villig til å følge opp saken en lovproposisjon, når kan denne forventes?

Begrunnelse

Over mange år har det vært et hull i lovverket som gjør at det er svært krevende å få dømt folk for skjult personforfølgelse. Jeg viser til mitt skriftlige spørsmål i Dokument nr. 15:1350 (2018-2019) der jeg spør justisministeren om statsråden vil vurdere forslag til endring av straffeloven, for å beskytte bedre mot stalking/skult overvåking.
I 2021 sendte Justis- og beredskapsdepartementet forslag til endringer i straffeloven og skadeserstatningsloven på høring. I høringsnotatet foreslås endringer i straffeloven som innebærer at skjult personforfølgelse («snikstalking») gjøres straffbart. Videre foreslås lovendringer som skal styrke det strafferettslige vernet mot krenkende fotografering og filming. Høringsfristen var desember 2021.
Når man nå etter nesten 4 år sjekker status på departementets internettsider, står det at saken fremdeles er under behandling. Det er en stor skam og jeg frykter at endringsforslaget og høringsinnspillene er blitt støvsamlere i departementet.
Det er svært uheldig at det fremdeles sendes signal om at det ikke får konsekvenser for dem som begår overvåkning i det skjulte. Dette er også er spørsmål om å ta ofrenes rettsikkerhet på alvor.
Den siste uke har man i Aftenposten kunne lese flere nye saker om hvor invaderende, skremmende og potensielt farlig slike overgrep kan være. I dag har ofrene i realiteten ikke er vern, det er ikke akseptabelt. Nå må tidligere og ikke minst potensielle ofre tas på alvor. Da må loven endres, og det haster.

Astri Aas-Hansen (A)

Svar

Astri Aas-Hansen: Det gjør inntrykk på meg å lese sakene i Aftenposten om personer som har blitt utsatt for skjult overvåking og snikfilming. I likhet med andre handlinger som invaderer privatlivet, kan slike krenkelser utvilsomt ha store skadevirkninger for den som rammes.
I dag kommer straffebestemmelsene om hensynsløs atferd og alvorlig personforfølgelse bare til anvendelse dersom gjerningspersonen har forsett om at fornærmede skal oppfatte krenkelsene, og fornærmede rent faktisk blir kjent med de krenkende handlingene. Skjult personforfølgelse faller derfor utenfor. Jeg mener det er viktig å tette dette hullet i lovverket, slik at vi får et effektivt og dekkende strafferettslig vern mot alle former for personforfølgelse. Personforfølgelse innebærer en alvorlig krenkelse av offerets privatliv – uavhengig av om forfølgelsen skjer skjult eller mer åpenlyst. Jeg mener også at mye taler for at det strafferettslige vernet mot hemmelig fotografering og filming bør styrkes.
Da jeg tiltrådte som justis- og beredskapsminister i februar i år, prioriterte jeg å følge opp de lovarbeidene på justisfeltet som allerede var i en sluttfase, og som kunne legges frem for Stortinget i løpet av våren. Det var viktig for meg å sikre at disse lovforslagene fremmet Arbeiderparti-regjeringens politikk, slik som forslaget til en ny samtykkelov, som fikk tilslutning fra et flertall på Stortinget. Jeg har stor forståelse for at mange mener det haster å få på plass endringer i reglene om personforfølgelse og hemmelig fotografering og filming, og jeg er enig i at oppfølgingen av høringsnotatet fra 2021 har tatt lengre tid enn ønskelig. Jeg kan forsikre om at dette er en av sakene jeg vil prioritere høyt fremover.