Dokument nr. 15:2321 (2024-2025)
Innlevert: 26.05.2025
Sendt: 27.05.2025
Besvart: 02.06.2025 av justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen

Sigrid Zurbuchen Heiberg (MDG)

Spørsmål

Sigrid Zurbuchen Heiberg (MDG): Denne våren har det kommet en rekke saker om hvor vanlig halsgrep har blitt under samleie, og at så mange som 7 av 10 unge har opplevd kvelningsex. I Norge er det ikke noen egen lovparagraf om kvelertak, slik England og Wales har innført. Regjeringen har foreslått endringer i voldtektsloven, men forslaget inneholder ikke noe nytt om ufrivillig vold under samleie.
Mener statsråden at det er behov for å endre lovverket slik at noen som utsetter noen andre for ikke villet, seksualisert vold kan dømmes for voldtekt?

Begrunnelse

10. mai 2025 publiserte NRK en sak om Frida som opplevde ufrivillig vold og halsgrep under samleie, men som ikke fikk medhold i at denne hendelsen kunne defineres som voldtekt etter norsk lov. I saken reiser dommeren spørsmålet om hull i det norske lovverket: «Det kan stilles spørsmål ved om norsk lovgivning omkring seksuallovbrudd godt nok ivaretar kvinner som utsettes for handlinger som dem [hun] ble utsatt for. [Hun] ble da utsatt for en ikke villet, seksualisert vold uten at gjerningsperson kan dømmes for voldtekt.»

Astri Aas-Hansen (A)

Svar

Astri Aas-Hansen: Jeg er enig i at det er viktig at vi har et lovverk som verner den enkelte mot ufrivillig seksualisert vold, herunder vold under samleie. Etter mitt syn ivaretas dette av lovverket allerede i dag. Jeg viser til at det følger av straffeloven at det er det er straffbart å utsette noen som ikke har samtykket til det for vold, jf. straffeloven §§ 271 til 276. Dette gjelder også seksualisert vold. Dersom vold brukes for å oppnå seksuell omgang, vil handlingene kunne straffes som voldtekt, eventuelt forsøk på voldtekt, jf. straffeloven § 291, jf. § 16.
Regjeringen har for øvrig nylig fremmet Prop. 132 L (2024–2025) Endringer i straffeloven (samtykke til seksuell omgang m.m.) hvor det blant annet foreslås flere endringer i straffeloven § 291 om voldtekt. For det første foreslås det et nytt første ledd som retter seg mot den som har seksuell omgang med noen som verken i ord eller handling har samtykket til det. For det andre foreslås det et nytt handlingsalternativ i straffeloven § 291 andre ledd bokstav b som rammer den som har seksuell omgang med noen som i ord eller handling gir uttrykk for ikke å ville det.
Etter lovforslaget må et samtykke foreligge hele tiden mens den seksuelle omgangen pågår, og kan når som helst trekkes tilbake, for eksempel dersom noen bli utsatt for ufrivillig seksualisert vold. Motviljen kan komme til uttrykk på mange forskjellige måter, for eksempel ved kroppsspråk, inkludert ansiktsuttrykk, eller gjennom lyder. Hvis den andre personen fortsetter den seksuelle omgangen til tross for dette, vil handlingen rammes som voldtekt av straffeloven § 291 andre ledd bokstav b i lovforslaget. Reguleringen i lovforslaget kan av de ovennevnte grunnene gi den som utsettes for ufrivillig vold under samleie et styrket vern.
Når det gjelder den konkrete saken representanten viser til, vil jeg fremheve at både påtalemyndigheten og domstolene er uavhengige. Jeg kan som Justis- og beredskapsminister ikke gi mine synspunkter på deres behandling av enkeltsaker.