Skriftlig spørsmål fra Helge André Njåstad (FrP) til justis- og beredskapsministeren. Besvart: 04.07.2025 av justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen

Begrunnelse

I politisk kvarter i dag var lederen for lokalstyret i Long yearbyen Terje Aunevik tydelig på det burde vært en bedre handlingsplan for å øke aktiviteten på Svalbard. Dette i tillegg til Svalbardsmeldingen. Lokalstyret etterlyser større satsinger.

Astri Aas-Hansen: Overordnet viser jeg til at regjeringens svalbardpolitikk, herunder retning for videre utvikling, fremgår av Meld. St. 26 (2024-2025) Svalbard (svalbardmeldingen), som ble fremlagt 31. mai 2024 og behandlet i Stortinget 21. november samme år.

Jeg legger til grunn at representanten i sitt spørsmål viser til økonomisk aktivitet på Svalbard.

I svar av 18. juni på representanten Nilsens spørsmål nr 2527 om bl.a. gruvevirksomhet på Svalbard skriver jeg at Svalbard er prioritert, og skal også fortsette å være det fremover.

Som det fremgår av svalbardmeldingen har statens utgifter og inntekter på Svalbard økt vesentlig de siste ti årene. Veksten i statens inntekter skyldes i stor grad økte skatteinntekter. Statens utgifter har imidlertid økt betydelig mer enn inntektene, og trenden de siste ti årene har vært at statens utgifter på Svalbard i økende grad har oversteget inntektene. Veksten i både statens inntekter og utgifter på Svalbard reflekterer økningen i aktivitet på Svalbard i perioden. Veksten i statens utgifter illustrerer samtidig at Svalbard er og har vært prioritert. I sin behandling av meldingen viser Utenriks- og forsvarskomiteet til at utgiftene overstiger statens inntekter på Svalbard, men at betydelige nasjonale interesser knyttet til øygruppen likevel tilsier et sterkt statlig engasjement, jf. Innst. 36 S (2024-2025).

De betydelige nasjonale interessene tilsier også et sterkt statlig engasjement i infrastruktur. Infrastruktur på et hensiktsmessig nivå er også en forutsetning for næringsaktivitet og verdiskapning, sikkerhet og beredskap, samt god samfunnsutvikling. Regjeringen vil arbeide videre med vurderinger av behov for investeringer i kritisk infrastruktur i Longyearbyen, herunder spørsmål om finansiering.

Siden 2015 har antallet virksomheter på Svalbard økt fra i underkant av 300 til i overkant av 400. Det fremgår videre av svalbardmeldingen at næringsutvikling ikke er et mål i seg selv i svalbardpolitikken, men ett av virkemidlene for å nå det overordnede målet om norske samfunn på øygruppen.

Regjeringen vil også fremover legge til rette for et lavt skattenivå på Svalbard. Det er samtidig kostbart å legge til rette for aktivitet og infrastruktur i Arktis, og det er derfor ikke ønskelig at samfunnet skal vokse ytterligere eller at det skal utvikles på en måte som medfører behov for større investeringer i infrastruktur eller utvidelse av tjenestetilbud. Det innebærer at videre utvikling av næringslivet ikke kan skje i form av vekst i volum, men i form av økt verdiskaping. Stortinget har i sin behandling av svalbardmeldingen sluttet seg til disse prinsippene, jf. Innst. 36 S (2024-2025).