Dokument nr. 15:2527 (2024-2025)
Innlevert: 16.06.2025
Sendt: 16.06.2025
Besvart: 20.06.2025 av justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen

Marius Arion Nilsen (FrP)

Spørsmål

Marius Arion Nilsen (FrP): Vil statsråden reversere beslutningen om å stenge ned kullgruvevirksomheten på Svalbard, opprettholde høyere norsk tilstedeværelse på Svalbard, oppfylle norske forpliktelser i Svalbardtraktaten, og ikke minst vise ovenfor både vestlige allierte og globale motstandere at Norge prioriterer Svalbard og nordområdene?

Begrunnelse

Nedstengning av kullgruvevirksomheten var en elendig beslutning da den ble tatt, den er uforståelig i dag. All den tid verden er fullstendig endret og prioriteringen bør være det likeså, så er det interessant å vite om regjeringen planlegger å stoppe den dårlige beslutningen om å stenge ned kullgruvevirksomheten.
Kullet brukes primært i Europeisk metallurgisk industri. Det vil ha null klima eller miljøeffekt å stenge ned på Svalbard totalt globalt, snarere tvert om! Ved å stenge ned kullvirksomheten på svalbard må kullet da sources fra colombia, russland, australia eller annet med de fraktutslippene og miljømessige dårlige driften det medfører.

Astri Aas-Hansen (A)

Svar

Astri Aas-Hansen: Staten driver ikke kullgruvevirksomhet eller annen gruvevirksomhet på Svalbard direkte. Staten ved Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) eier Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS (Store Norske) som i dag blant annet driver kullvirksomhet i Gruve 7. Det fremgår av Meld. St. 26 (2023-2024) Svalbard (svalbardmeldingen) at Store Norskes gruvevirksomhet på Svalbard har blitt gradvis redusert de siste årene. Styret i selskapet har vedtatt at driften i Gruve 7 skal opphøre sommeren 2025. Store Norske vil fortsatt være en sentral aktør på Svalbard etter dette.
Jeg viser for øvrig til representantens spørsmål til skriftlig besvarelse nr 2385 av 2. juni d.å., besvart 4. juni d.å. om tilsvarende problemstillinger og regjeringens vurderinger av disse. I svaret fremgår det at spørsmål om aktiviteten i Store Norske bør rettes til næringsministeren. Næringsministeren er konstitusjonelt ansvarlig statsråd for regjeringens eierskapspolitikk.
Å opprettholde norske samfunn på øygruppen er et av de fem stortingsforankrede målene for svalbardpolitikken. Målet nås i hovedsak gjennom familiesamfunnet i Longyearbyen. Longyearbyen er i dag basert på et differensiert næringsliv, og gruvevirksomheten som en gang var Longyearbyens eksistensgrunnlag, er ikke lenger den største næringen. Som det fremgår av svalbardmeldingen vil regjeringen vurdere ulike tiltak for å bidra til at Longyearbyen fortsatt skal være et attraktivt sted for nordmenn å flytte til og bli boende. Tiltak som eventuelt forutsetter bevilgning vil bli presentert Stortinget i forbindelse med de årlige budsjettproposisjonene.
Jeg tolker representantens spørsmål som at det etterspørres en beskrivelse av hva nedleggelse av kullvirksomheten vil bety for våre folkerettslige forpliktelser med hensyn til Svalbardtraktaten, og hva nedleggelse eventuelt innebærer for vår prioritering av Svalbard og nordområdene. Regjeringens svalbardpolitikk er i tråd med Norges folkerettslige forpliktelser, herunder Svalbardtraktaten. For øvrig viser jeg til svalbardmeldingens brede omtale av Svalbardtraktaten.
Også hva gjelder prioriteringen av Svalbard opp mot andre hensyn, viser jeg til omtale i svalbardmeldingen, hvor det bl.a. fremgår at statens utgifter på Svalbard overstiger statens inntekter på Svalbard. Hvert år gis det derfor et tilskudd fra statsbudsjettet til dekning av underskuddet på svalbardbudsjettet. Trenden de siste ti årene har vært at statens utgifter på Svalbard i økende grad har oversteget inntektene, og differansen mellom inntekter og utgifter på Svalbard har økt betydelig i perioden siden 2015. Utgiftsøkningen reflekterer både økningen i aktivitet på Svalbard i perioden, og at Svalbard er og har vært prioritert. I sin behandling av meldingen viser Utenriks- og forsvarskomiteet til at utgifter overstiger statens inntekter på Svalbard, men at betydelige nasjonale interesser knyttet til øygruppen likevel tilsier et sterkt statlig engasjement, jf. Innst. 36 S (2024-2025). Svalbard er prioritert, og skal også fortsette å være det fremover.