Dokument nr. 15:3149 (2024-2025)
Innlevert: 18.09.2025
Sendt: 19.09.2025
Besvart: 29.09.2025 av justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen

Mari Holm Lønseth (H)

Spørsmål

Mari Holm Lønseth (H): Hvordan har det seg at en person dømt til forvaring for svært alvorlig kriminalitet, nærmest har levd i frihet i flere år, og hva vil statsråden foreta seg for å sikre at straffedømte ikke får diktere vilkårene for straffegjennomføring?

Begrunnelse

Mange er opprørt over at forvaringsdømte Eirik Jensen i flere år har unngått straffegjennomføring. Aftenposten skriver 18.09.25 at Jensen de fire siste månedene har nektet å ta i bruk fotlenke.
Bakgrunnen for at den straffedømte ikke skal ha tatt i bruk fotlenken, er bl.a. at vilkårene for straffegjennomføring angivelig skal være for strenge. Det kan ikke være slik at det er den straffedømte som får diktere vilkårene for sin straffegjennomføring.
Den absolutte hovedregelen er at personer dømt for alvorlig kriminalitet skal sone i fengsel. Dette handler også om hensynet til ofrene og til samfunnet for øvrig. Ikke minst handler det om folks tillit til rettssystemet.
Det er alvorlig om dagens system legger opp til at straffedømte kan trenere straffegjennomføring, og i praksis leve i frihet. Et alternativ bør være at straffedømte soner i fengsel i påvente av at eventuell avtale om annen type soning er inngått.

Astri Aas-Hansen (A)

Svar

Astri Aas-Hansen: Den som bryter loven skal møtes med straff som virker. Likevel er det sånn at ikke alle som er idømt fengselsstraff, kan gjennomføre straffen i fengsel. Det er derfor en åpning i regelverket for at straffegjennomføringen kan avbrytes dersom det foreligger særlig tungtveiende grunner som ikke kan avhjelpes på noen annen måte. Terskelen for slikt straffavbrudd er høy.
Dersom det ikke framstår som mulig å gjennomføre straffen i uoverskuelig framtid, er den domfelte å anse som «varig soningsudyktig». For at straffen likevel skal kunne gjennomføres, skal kriminalomsorgen i slike tilfeller vurdere om den domfelte oppfyller vilkårene for å gjennomføre straffen utenfor fengsel med elektronisk kontroll, såkalt EKVAS.
For ordens skyld presiseres det at den domfelte det vises til i begrunnelsen for spørsmålet er dømt til fengsel i 21 år, ikke til forvaring. Gjennomføring av EKVAS vil alltid være tilpasset den domfeltes helse. Den domfelte har ikke noen «spesiell soningsavtale» som beskrevet i Aftenposten 24. september 2025. Det er ikke gitt tilpasninger for domfelte utover hva som er normalt for denne gjennomføringsformen.
Kriminalomsorgsdirektoratet vil likevel, med bakgrunn i denne saken, foreta en gjennomgang av regelverket for EKVAS og vurdere om det gir riktige og tilstrekkelige føringer for iverksettelsen.
Regjeringen har hatt endringer i reglene om straffegjennomføring med elektronisk kontroll på høring, og vil i oppfølgingen av høringen vurdere om det er behov for presisering av reglene for igangsetting av EKVAS.