Skriftlig spørsmål fra Helge André Njåstad (FrP) til justis- og beredskapsministeren. Besvart: 20.06.2025 av justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen

Begrunnelse

Stortinget vedtok i februar å gi politiet hjemmel til å opprette visitasjonssoner som et målrettet tiltak mot våpenbæring og gjengvold i utsatte områder. Likevel lar regjeringen månedene gå, uten å levere. Nå vises det til behov for grundighet og EMK-utredninger, noe som fremstår underlig når våre naboland med tilsvarende konvensjonsforpliktelser allerede har innført slike ordninger uten problemer. Regjeringen hevder dette arbeidet er høyt prioritert, men i mellomtiden skyter volden fart og politiet står uten nødvendige virkemidler.

Astri Aas-Hansen: Justis- og beredskapsdepartementet følger opp Stortingets vedtak 479 i Innst. 133 S (2024-2025). Lovforslag vil sendes på høring så snart det er ferdig utredet, sammen med forslag til noen andre endringer av politiets hjemler for visitasjon etter våpen utenfor straffesakssporet.

For å sikre tilstrekkelig fremdrift og kvalitet har det vært nødvendig å innhente ekstern ekspertise, noe som ikke er uvanlig når prinsipielle lovforslag skal utredes. Departementet har funnet en person med nødvendig kompetanse og kapasitet til å påta seg oppdraget. Utredningen ferdigstilles så raskt som mulig, innenfor et forsvarlig tidsløp, men ikke senere enn ved utgangen av 2025.

Når det gjelder EMK, viser jeg til begrunnelse for vedtak 479 i Innst. 133 S (2024–2025), der det fremgår at et forslag «må utredes grundig og innrettes i samsvar med Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK)». Tilsvarende må forholdet til de skranker som oppstilles i Grunnloven og andre konvensjonsforpliktelser, ivaretas.

Det er riktig at Sverige og Danmark har etablert ordninger som ligner på det som beskrives i anmodningsvedtaket. I Sverige ble de ulike lovhjemlene utredet i ett år, og utredningen med forslag ble deretter sendt på høring. Lovendringene ble senere vedtatt og trådte i kraft 25. april i 2024. Danmark har siden 2004 hatt hjemmel i sin politilov til en lignende ordning som i Sverige, men vilkårene for opprettelse av soner, avgrensing i tid og klageordninger fremgår ikke av loven. Rettsutviklingen de siste tiårene har ført til at det nå stilles strengere konstitusjonelle og menneskerettslige krav til vilkårene og rammene for inngrep i den private rettssfære enn det som var tilfellet da de danske reglene ble vedtatt. En vurdering av nye norske hjemler bør derfor særlig se hen til den svenske reguleringen og utredningen, men tilpasset norske forhold. Dette gir et godt grunnlag og en raskere utredning enn i Sverige.