Dokument nr. 15:148 (2025-2026)
Innlevert: 17.10.2025
Sendt: 17.10.2025
Besvart: 23.10.2025 av justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen

Bent-Joacim Bentzen (Sp)

Spørsmål

Bent-Joacim Bentzen (Sp): I replikkordskiftet til trontaledebatten 13.10.2025 svarer statsråden på replikk fra undertegnede at hun "Ikke kjenner seg igjen i beskrivelsen" på spørsmål om hvorfor straffereaksjonen vil være lik for å ta kokain i parken sammenlignet med å ta en pils i parken.
Kan statsråden redegjøre for hva forskjellen i straffereaksjon vil være når normalreaksjonen ved mindre narkotikaovertredelser begått av personer over 18 år heretter skal være forenklet forelegg, etter enigheten mellom AP, H, V og SV?

Astri Aas-Hansen (A)

Svar

Astri Aas-Hansen: I replikkordskiftet spurte representanten «…hvorfor velger Arbeiderpartiet å gå sammen med Høyre, SV og Venstre om å redusere straffereaksjonen, slik at det å ta kokain i parken likestilles med det å drikke en pils i parken?». Bakgrunnen for at jeg ga uttrykk for at jeg ikke kjenner meg igjen i denne beskrivelsen, er at den bygger på en forenklet retorikk som ikke er dekkende for innholdet i stortingsflertallets vedtak.
Etter mitt syn er det lite relevant å sammenligne reglene om straff for narkotikabruk med forbudet mot å drikke alkohol i park eller på annen offentlig plass. Forbudet mot å drikke alkohol på offentlig plass har i stor grad til formål å opprettholde offentlig orden, og håndheves typisk i de tilfellene hvor alkoholbruken er til sjenanse for allmennheten. Formålet med de reglene som Stortinget nå har vedtatt om bruk av og befatning med mindre mengder narkotika til egen bruk, er et annet. Lovendringene tydeliggjør at all bruk av og befatning med mindre mengder narkotika er straffbart – uansett om bruken skjer i en park, et privat hjem eller et annet sted. Overfor ungdom som bruker narkotika, skal det som hovedregel reageres med påtaleunnlatelse med vilkår om inntil tre oppmøter ved den kommunale rådgivende enheten for russaker. Formålet er å sikre at ungdom som har hatt befatning med narkotika blir fulgt opp på en god måte, og at de mottar tilbud om videre oppfølgning i hjelpeapparatet når dette er aktuelt. Denne reaksjonen kan også benyttes overfor voksne personer med et hjelpebehov. Lovendringene legger videre til rette for at forbudet mot narkotika kan håndheves effektivt av politiet. Dette skjer ved at politiet får tydelige hjemler til å på nærmere vilkår, og innenfor forsvarlige rammer, undersøke tegn og symptomer og gjennomføre rusmiddeltesting gjennom prøvetaking av spytt, urin eller blod. Dette er viktig, særlig for å motvirke at ungdom begynner med narkotika. Samlet er det etter mitt syn på det rene at lovendringene gir uttrykk for at samfunnet møter bruk av narkotika på en helt annen måte enn drikking av alkohol på offentlig sted.
Som representanten viser til, har samtidig stortingsflertallet vedtatt at forenklet forelegg skal innføres som reaksjon for bruk av og befatning med mindre mengder narkotika til egen bruk, overfor voksne personer som ikke har et hjelpebehov. Mange spørsmål om bruken av forenklet forelegg er ikke avklart og vil være gjenstand for utredning og høring av en forskrift som vil regulere dette før lovendringene kan tre i kraft. For eksempel holder flertallet i justiskomiteen det åpent om andre reaksjoner kan være aktuelle når det foreligger «konkrete grunner» til det. Hva som kan være aktuelle grunner, vil regjeringen komme tilbake til i arbeidet med forskriften.
Det er videre viktig å påpeke at forenklet forelegg også er straff, på samme måte som et ordinært forelegg. Innføringen av ordningen er uttrykk for et ønske om en effektiv og reell håndhevelse av lovbruddet, som samtidig er proporsjonal.