Skriftlig spørsmål fra Bent-Joacim Bentzen (Sp) til justis- og beredskapsministeren. Besvart: 22.10.2025 av justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen

Begrunnelse

De siste to månedene i høst har ankomsttallene i fra Ukraina økt i fra 160 i uke 33 til 615 i uke 40. Det betyr at Norge nå opplever en stor pull-effekt av flyktninger i fra Ukraina. Norge stiller opp for Ukraina, samtidig må vi sørge for at presset på kommunene ikke blir for stort. Det skaper uro, dårlig integrering og får konsekvenser for kommunale tjenester vi alle bruker som skole, nav, barnehage og legekontor. Når vi ser det kommer så mange som nå er Senterpartiet redde for at vi mister denne balansen.
Fra 27.september 2024 endret tidligere justisminister, fra Senterpartiet, Emilie Enger Mehl loven om kollektiv beskyttelse slik at personer som kommer til Norge i fra områder som UDI vurderer som trygge ikke automatisk får opphold. Målet med dette var å målrette innsatsen til personer som har et reelt beskyttelsesbehov. Da uttalte tidligere arbeids og inkluderings minister Tonje Brenna: « Det begynner å bli fullt i Norske kommuner» Situasjonen i norske kommuner er flere steder mye verre nå enn den var da.
I løpet av 2025 har det kommet 8281 flyktninger fra Ukraina, ifølge UDI. Tall i fra UDI viser at bare 13 av disse har fått avslag på opphold og 114 har blitt returnert etter Dublin-avtalen. For å unngå at vi nå mister kontrollen over ankomstene til Norge mener Senterpartiet at vi nå må få klarhet i hvorvidt det bare er personer fra områdene UDI har definert som utrygge områder i Ukraina som får varig opphold.

Astri Aas-Hansen: Utlendingsdirektoratet (UDI) etterlever regjeringens beslutning fra september 2024 om at det ikke lenger skal gis kollektiv beskyttelse til personer som kommer fra trygge områder i Ukraina, det vil si områder som utlendingsforvaltningen anser tilstrekkelig trygge i asylrettslig forstand. Det er ikke gjort endringer i forskriftsbestemmelsen som da ble vedtatt, og følgelig gjelder de samme regler og unntak i dag. Etter en utvidelse i januar 2025 regner UDI nå 14 områder i Ukraina som trygge.

Ukrainere som kommer fra disse områdene gis ikke kollektiv beskyttelse, men de kan få sin asylsøknad behandlet individuelt. Så langt har ytterst få fått oppholdstillatelse etter individuell behandling. Det er fattet i overkant av 400 avslagsvedtak i førsteinstansen UDI, og klageinstansen Utlendingsnemnda har så langt ikke omgjort noen påklagede avslagsvedtak. Samtidig ser vi at mange forlater Norge heller enn å få søknaden behandlet individuelt. Over 900 asylsøknader fra ukrainere er henlagt. I tillegg ser vi at færre asylsøkere kommer til Norge fra de trygge områdene, noe som også var intensjonen med innstrammingen.

Jeg bemerker avslutningsvis at regjeringen følger nøye med på økningen i ankomsttallene som vi har sett siden månedsskiftet august–september. Mange europeiske land rapporterer om samme utvikling, og det er foreløpig ikke holdepunkter for at økningen er større i Norge enn i sammenlignbare land. Regjeringen vurderer likevel løpende om det er behov for tiltak. Forut for den nylige utviklingen var ankomsttallene til Norge stabile og ikke høyere enn i andre nordiske land, i tråd med regjeringens målsetting.