Skolevolden: Nødvendig lovendring

Går alt etter planen vil det fra neste år bli mulig for skoler å dele informasjon om elever med voldshistorikk.

«Hvis en elev har vært voldelig, eller det er pågående konflikter mellom ulike grupperinger, er det viktig at skolene kan dele informasjon med hverandre når eleven bytter skole», sa kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun da lovforslaget ble lagt frem mandag denne uken.

Hun foreslår en helt nødvendig lovendring.

Den skulle vært på plass for lenge siden.

Skolevolden og ungdomskriminaliteten har eksplodert de siste årene. Den er blitt vanligere og mer brutal.

Men vold mot medelever og skoleansatte har vært et problem lenge.

Blant annet så man for over ti år siden en forverring da skoleelever som utøvde vold mot medelever, begynte å filme det, og legge det ut på nettet.

Det bør være en selvfølge at skoler kan dele informasjon seg imellom som er nødvendig for å sikre elever, medelever og ansatte.

Slik tilfellet har vært i Danmark. Der har offentlige etater kunnet dele slik informasjon med hverandre siden 1975.

MASSESLAGSMÅL PÅ SKOLEN: I 2023 ble to elever knivstukket i et masseslagsmål ved Mailand videregående skole i Lørenskog Foto: Frode Hansen / VG

Men i Norge har det ikke vært mulig.

Slik opplæringsloven er utformet, kreves det samtykke fra enten eleven (over 15 år) eller foresatte for å utveksle personlige opplysninger om eleven.

Det skjer ikke i mange tilfeller.

Personvernet og den enkelte elevs rettigheter har trumfet hensynet til fellesskapet.

Dette må bli endret.

Skolene må kunne dele «personopplysninger om elever som er nødvendig for å ivareta medelevers skolemiljø og ansattes arbeidsmiljø», står det i lovforslaget.

«I det nye lovforslaget gir vi en utvidet adgang til informasjonsdeling, uten krav om å hente inn samtykke fra foreldrene eller eleven», forteller kunnskapsministeren.

Hun er mest opptatt av informasjonsdeling om elever med voldshistorikk, men sier at hun ønsker innspill fra lærere, skoleledere og kommuner.

En av hensiktene med informasjonsdeling er å ikke plassere rivaliserende ungdommer i samme klasse. Men en like viktig hensikt er å ivareta eleven som har vist evnen til å utøve vold.

Det er viktig å huske at dette er barn.

I mange tilfeller har de selv vært utsatt forsømmelse og svikt fra foreldrenes side. De kan selv ha blitt utsatt for vold og mobbing.

Å vite om det kan hjelpe lærere og skoleansatte med å tilrettelegge skolehverdagen og gi ungdommen en sjans til å komme på rett kjøl.

Oslos skolebyråd Julie Remen Midtgarden (H) kritiserer kunnskapsminister Nessa Nordtun for å være sent ute. Førstnevnte har etterlyst lovendring i flere måneder.

Det er forståelig at hun er utålmodig.

Det er problematisk at lovforslaget kommer rett før sommerferien med kort høringsfrist, og at eventuelle nye regler ikke kan komme på plass før neste års skolestart.

Men det er mange som over år har sviktet i kampen mot ungdomskriminaliteten.

Det var for eksempel Solberg-regjeringen som bidro til å stramme inn opplæringsloven i 2021.

Elevene fikk flere rettigheter, mens lærernes og skolenes autoritet og handlingsrom ble svekket.

Blant annet ved at lærere kunne beskyldes for å ha krenket en elev uten muligheten til å forsvare seg.

Og at EUs personvernforordning ble tatt inn i opplæringsloven uten å ta på alvor konsekvensene.

Det eneste skoler nå fikk lov til å dele med hverandre ved skolebytter var informasjon om elevenes karakterer, fravær og fullføring.

Før innstrammingen ble vedtatt, ropte Oslo kommune varsku.

De kalte forslaget «svært uheldig», og mente at det kunne «gå utover skolenes plikt til å gi et forsvarlig tilbud til elevene sine». Særlig trakk kommunen frem elever med voldshistorikk og skolens evne til å forhindre straffbare handlinger.

De ble ikke hørt.

Resultatet er at skolene har vært mer eller mindre bakbundet i møte med den økende skolevolden.

KNIVSTUKKET PÅ SKOLEN: På første skoledag i fjor ble en elev knivstukket på Bjørnholt videregående skole. Foto: Fredrik Solstad / VG

Nå kommer viktige korrigeringer: Skoleansatte er nå tillatt å fysisk gripe inn, ikke bare overfor en voldelig elev, men også elever som utsetter noen for psykiske krenkelser. Eller vesentlig forstyrrer medelever under opplæring.

Og lærere kan forsvare seg ved beskyldninger om krenkelser.

Det trengs ytterligere endringer.

Det er ikke bare skoler som må få lov til å dele nødvendig informasjon, også politiet, barnevernet og andre etater må få lov til å utveksle informasjon.

En av grunnene til at Norge har vært så bakpå med informasjonsdeling er denne tanken om at elever med en vanskelig fortid skal kunne begynne på ny skole med «blanke ark».

Det er en god, men naiv tanke.

For den kan være skadelig, både for eleven og for fellesskapet.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.