Skolesjefen ba seksåringer om hjelp til å løse økonomisk nøtt: – Helt absurd

Skolepolitikken i Bodø har vært en het potet lenge. Men nå mener mange det har gått for langt.

– Jeg trodde ikke man kunne bli sjokkert lenger. Men det her var kanskje det største overtrampet vi har hatt så langt, sier FAU-representant Tage Hovland.

I mars bestemte kommunen at én av naboskolene Alstad eller Hunstad barneskole skulle legges ned. Uten å si hvilken.

Vedtaket til kommunen ble i juni opphevet av Statsforvalteren i Troms og Finnmark. Årsaken var at saksutredningen viste lite tegn til at barna hadde blitt hørt, slik Grunnloven krever.

Nå skal kommunen prøve igjen, og denne gangen vil de ha innspill fra barna.

Derfor sendte de ut et dokument til lærerne ved alle Bodø-skolene på mandag – med svarfrist til torsdag.

Det var bare et problem. Dokumentet var helt uforståelig og totalt uegnet for skolebarn, ifølge lærere og utdanningsforbundet.

– Jeg har fått tilbakemelding om at dette er helt absurd, sier hovedtillitsvalgt i Utdanningsforbundet i Bodø Katrin Kummernes.

Et av spørsmålene barna er forventet å svare på er for eksempel: «Hvordan kan vi drive skoler med færre elever og mindre penger»?

Grafforståelse kan være vanskelig for mange. Her skal førsteklassingene forstå elevutviklingen som er beregnet ti år frem i tid.

Denne tabellen som viser den økonomiske situasjonen til skoler i Bodø er det forventet at elever til og med 1. klasse skal forstå

Kapasitetsutvikling er et vanskelig sammensatt ord. Elevene skal ikke bare forstå ordet, men også grafen som viser kommunens framskriving i utvikling på kapasitet.

Elevene blir stilt spørsmål om ulike måter å organisere skoler på, og hva som burde bli satset på i Bodø framover.

Holder barna hjemme

Kummernes forteller at det har haglet inn med tilbakemeldinger etter mandagens brev fra kommunen.

Lærerne reagerer på innholdet og informasjonen fra administrasjonen. Også foreldrekontaktene reagerer.

– Det virker som en desperat handling fra kommunen.

Det sier FAU-leder ved Alstad barneskole Tage Hovland. Han mener det er for mye for elever som har fått vite at skolen deres skal bli lagt ned å ta ansvar for å finne løsningene.

Hovland tror kommunen gjør dette for å imøtegå statsforvalterens vedtak om at barnets beste ikke var tatt hensyn til da skolenedleggelsessaken var oppe i mars.

Men resultatet er ifølge han en urimelig byrde på ungene og lærerne.

– Barnas bidrag i denne sammenhengen dreier seg ikke om noe annet enn å finne løsninger til de økonomiske besparelsene som skal gjøres, sier han.

– Vi fraråder på det sterkeste at elevene på Alstad deltar i denne prosessen.

FAU-lederen forteller at flere foreldre ønsker å holde barna hjemme fra skolen om undersøkelsen går gjennom.

Dette blir de blant annet spurt om:

Altfor lite tid

Lærer Grete Tandberg ved Alstad skole reagerer mest på hvor kort tid kommunen har gitt dem på å samle inn svar fra elevene på spørreundersøkelsen.

– Hvis jeg skal gjøre dette slik at alle elevene på trinnet skal forstå hva de skal svare på, trenger jeg litt tid.

Elevene til Tandberg gjennomfører nasjonale prøver disse dagene. Derfor mener hun det blir vanskelig å finne tid til å gjennomføre undersøkelsen.

I tillegg blir det krevende å gjøre det på en pedagogisk måte. Det har kommunen nemlig ikke gjort, ifølge henne.

– Det er elever på første trinn som ikke blir seks år før i desember. De skal ta stilling til notatene som Bodø kommune har laget til de voksne.

Dersom elevene skulle vært med i denne prosessen, mener Tandberg de burde blitt invitert lenge før.

– Dette er ikke barnets beste. Hvordan skal de kunne si hvordan kommunen skal drive skole uten penger?

Mener kommunen legger føringer

Hovedtillitsvalgt i Utdanningsforbundet i Bodø Katrin Kummernes synes i utgangspunktet det er flott ta barn skal få medvirke og si sin mening i kommunale spørsmål.

– Samtidig må det finnes en avgrensning om hva vi kan forvente at elever skal kunne mene noe om, sier Kummernes og legger til:

– Det er nesten som at elevene eller barna skal ta ansvaret for den dårlige økonomien i kommunen.

Hun reagerer på at det blir lagt premisser for diskusjonen i spørsmålene til elevene.

– De lager en historiefortelling om kommunens dårlige økonomi, og så skal elevene være med å redde den.

I tillegg mener hun noe av faktagrunnlaget for spørsmålene ikke stemmer. For eksempel at det i dag er 1200 ledige elevplasser fordelt på alle skolene. Dette har ifølge Kummernes kommunen bekreftet at de skal regne ut på nytt.

Snur og gir elevene mer tid

Tirsdag var Barnehage- og skolesjefen sammen med lederen for Grunnskolekontoret på møte med alle rektorene i kommunen.

De diskuterte kritikken fra lærere og foreldre. Kommunen holdt første på sitt, og ville gjennomføre undersøkelsen slik den sto.

Men dagen etter snudde de likevel. Lærerne får nå ti dager ekstra til å gjøre spørsmålene fra kommunen forståelig.

Svarene fra elevene skal nå legges frem for kommunen av alle elevrådene på en elevkonferanse fredag neste uke.

– Vi ser at det nok er for byråkratisk, sier skolesjef Tore Tverbakk til NRK.

Han sier dokumentet var ment som hjelp til skolen når de skal gi informasjonen videre, men at de nå ser om det er mulig å forenkle språket og spørsmålene.

Men Tverbakk er ikke enig i at det er lagt føringer i spørsmålene de stiller. Han mener elevene må være klar over hvilke tall som ligger til grunn.

Likevel har han invitert FAU-ledere og tillitsvalgte til et møte hvor de skal se om de bør justere på noen av spørsmålene.

– I brevet er et av spørsmålene om elevene har innspill til hvordan de kan drive skole med færre elever og mindre penger. Hvorfor er det et viktig spørsmål å ta opp?

– Vi mener det er et viktig spørsmål å snakke med elevene om. For vi tror at elevene kanskje har noen innspill til oss voksne som er relevante i den sammenhengen.

– Hvorfor bør det være opp til elevene å svare på hva det ledige arealet når en skole blir lagt ned skal brukes til?

– Vi mener det er et viktig spørsmål å snakke med elevene om. For vi tror at elevene kanskje har noen innspill til oss voksne som er relevante i den sammenhengen.

Skolesjefen sier de er veldig interessert i å høre barna sin stemme.

– Det blir en del av et kunnskapsgrunnlag som skal brukes i arbeidet videre, sier skolesjefen og legger til at elevene ikke har en plikt, men en mulighet til å delta.