Skolehage: En unik læringsarena

Ta noe så konkret som potet, for eksempel. I en 5.-klasse er det kanskje bare 1 av 10 som har vært med på å dyrke og høste potet. Alt arbeidet, hvor lang tid det tar, hva potetplanta trenger for å vokse, at mor-poteten dør, men resulterer i mange nye poteter, vet de aller fleste veldig lite om.

Læring i lange baner

Denne fantastisk spennende rotknollen fra Andesfjellene i Sør-Amerika har historisk reddet mange fra sult i Norge, Irland og Europa ellers. På 1700-tallet snakket kirkens menn så mye og varmt om den nye veksten at vi i Norden begynte å kalle dem for potetprester. Siden da har «jord-eplet» vært en viktig del av det tradisjonelle norske kostholdet. Under siste krig ble dyrkingen intensivert til mange ledige jordflekker, inkludert Slottsparken i Oslo. For potet kan brukes i mange matretter, er relativt enkel å dyrke og kan gi stor avling. Ja, tenk at en settepotet kan bli til 20 nye poteter! Hvor mange poteter kan vi da få om vi har 12 settepoteter?

Legger du merke til at i den lille potet-teksten over har vi allerede vært innom skolefagene geografi, samfunnsfag, historie, norsk, matematikk, naturfag og mat og helse? Syv fag! Fra en potet!

I tillegg kommer kanskje det viktigste vi kan lære, nemlig den praktiske kunnskapen om hvordan vi kan dyrke potet. Her er skolehagen uslåelig og uunnværlig. Jo, vi kan kikke på potet på skjerm, tegne den på ark og lese om den i bøker, men for mange gir det først mening når en får arbeide praktisk og håndfast. Elever som sliter i den teoretiske skolen, kan oppleve skolehagen som et kjærkomment pustehull med mestring og positive utfordringer.

Læreplanen for skolen i Norge har tre tverrfaglige tema: Folkehelse og livsmestring, Demokrati og medborgerskap, og Bærekraftig utvikling. Skolehagen er et kinderegg som forener disse: Lære å dyrke grønnsaker er folkehelse. Å følge med og passe på plantene, fra settepotet, det lille tomatfrøet eller ertene vi legger i jorda, til store planter med røde frukter eller grønne belger, det er livsmestring. Å forstå mer om hvor viktig matproduksjon er for samfunnet, gir grunnlag for demokratiske beslutninger og deltakende medborgerskap. Å bruke lokale ressurser i dyrkingen, uten å ødelegge for fremtidige generasjoner, er bærekraft.

Ny vår for skolehage

I Kristiansand har det vært skolehage siden 1916. I en tid med knapphet på mat gav nok dyrking av grønnsaker, frukt og bær i skolen virkelig mening. Etter som tidene har skiftet, har interesse og aktivitetsnivå i skolehagene også variert. Nå opplever vi igjen at interessen øker, både hos skolene selv og hos politikere og samfunnet ellers. Utfordringene er annerledes enn i 1916, men skolehagen er faktisk like aktuell og tidsriktig i dag, som et unikt godt pedagogisk verktøy og som en læringsarena som inkluderer og engasjerer elevene.