Skogbrann har nådd utkanten av Marseille

6 hours ago 2

En skogbrann har nådd utkanten av byen Marseille i Frankrike, ifølge BFMTV, en fransk TV-kanal.

Myndighetene i landet har bedt folk som bor i det 16. arrondissement i byen om holde seg innendørs.

Det bor rundt 15.000 mennesker i området.

Brannen beveger seg mot byen og folk i området bes også om å fjerne hindringer fra gatene slik at nødetatene kan komme seg frem, skriver Reuters.

I Marseille-området i Frankrike har flyplassen holdt stengt tirsdag på grunn av skogbrann.

Det har verken lettet eller landet fly ved flyplassen siden 12-tiden tirsdag. Noen fly har blitt omdirigert til Nice, Nimes eller andre regionale flyplasser.

Det opplyser en talsperson for flyplassen.

Også togtrafikken til og fra byen er stanset, opplyser det statlige togselskapet SNCF Voyageurs.

Har vart i flere dager

I Narbonne-området i Sør-Frankrike har det rast skogbranner i flere dager.

Den ene brøt ut på en stor vingård mandag ettermiddag. Kraftig vind og tørt terreng gjorde at den spredte seg raskt.

Over 1000 brannmannskaper kjempet natt til tirsdag mot flammene. Til nå har de lagt et cirka 20 kvadratkilometer stort område i aske, opplyser lokale myndigheter.

Ja, det er mer skogbrannfare nå enn før
Antallet dager hvor det er høy skogbrannfare øker.
Tørke og hetebølger bidrar til at skogbrannsesongen varer lenger.
Sveip for å se hvorfor.
Eric Thayer / AP / NTB
Hyppigere skogbrannfare
Den gjennomsnittlige skogbrannsesongen har blitt 20 prosent lenger mellom 1979 til 2013, ifølge FNs klimapanel.
I deler av USA, Mexico, Brasil og øst i Afrika har skogbrannsesongen blitt over en måned lenger enn det den var for 35 år siden.
Jae C. Hong / AP / NTB
Tørt vær øker skogbrannfaren
Tørt, varmt vær over lengre tid øker skogbrannfaren.
Klimaendringene gjør at temperaturen på jorda øker, sammenliknet med førindustriell tid.
Ekstreme værhendelser som forårsaker tørke har blitt mer sannsynlige og mer alvorlige på grunn av menneskeskapte klimaendringer.
BC Wildfire / Reuters / NTB
Skogbranner kan føre til store utslipp
Utslipp fra skogbranner står for en betydelig del av klimagassutslipp – som igjen bidrar til å forsterke klimaendringene.
Utslipp fra skogbranner i Canada i 2023 slapp ut mer klimagasser enn de fleste land. Kun USA, India og Kina slapp ut mer klimagasser en de canadiske brannene.
MARIO TAMA / AFP / NTB
Brenner det mer nå enn før?
Ja og nei.
I noen deler av verden, som i Sør-Amerika, har hyppigheten av skogbranner økt, blant annet på grunn av jordbruksrydding.
I andre områder i verden er det færre skogbranner årlig, mye på grunn av innsats for å forebygge branner, ifølge FNs klimapanel.
Theodor Aasland Valen / NRK
Men hva med Norge?
Skogbranner i Norge har de siste årene variert mellom 260 til 911 årlig.
Antall dager hvor det er stor skogbrannfare er forventet å øke fram mot 2100, spesielt i Sørøst-Norge, ifølge Nibio.
Det har vært en nedgang i antall branner og areal som er brent siden 1990, sannsynligvis fordi vi har blitt bedre på overvåking, i tillegg til restriksjoner som bålforbud, ifølge Nibio.

Ber folk holde seg hjemme

Brannene i Catalonia nordøst i Spania har til nå lagt 24 kvadratkilometer i aske, for det meste skog, opplyser skogvoktere.

Rundt en tredel av brannene har rammet det vernede naturreservatet Els Ports.

Det spanske forsvarets beredskapsenhet rykket natt til tirsdag ut for å bistå lokale brannmannskaper i et området nær byen Tarragona. Den ligger rundt 100 kilometer sør for Barcelona.

Sterk vind gjorde det vanskelig å få kontroll over flammene.

Myndighetene har oppfordret rundt 18.000 innbyggere i området til å lukke dører og vinduer og holde seg hjemme.

Motorveien A9 mellom Frankrike og Spania ble stengt som følge av kraftig røyk fra branner i området. Tirsdag morgen ble den gradvis gjenåpnet for trafikk.

Knusktørt etter hetebølge

Forskere har pekt på at klimaendringer bidrar til å gjøre ekstreme værhendelser som hetebølger mer intense og hyppigere. Det kombinert med lite nedbør bidrar til at branner sprer seg lettere.

Spania og Frankrike opplevde nylig en 16 dager lang hetebølge der temperaturen til tider var på over 40 grader.