Skjønner han hva Nato er?

Natos generalsekretær Mark Rutte og president Donald Trump hadde en vanskelig prat om en papirtiger. Foto: Alex Brandon / AP / NTB

Generalsekretær Mark Rutte bærer havre til papirtiger.

Atlanterhavsalliansen Nato, verdens mektigste i sitt slag, grunnlagt i 1949, finnes muligens ikke lenger.

Det er en drøy ting å ta inn over seg. Nato er en søyle i tilværelsen. Nato er garantisten for fred og stabilitet i Norge og andre land i vest.

Formelt og rent praktisk er det fortsatt liv i den 77 år gamle skrotten. Nato har sitt hovedkvarter og sin kommandostruktur intakt. Soldater fra medlemslandene øver sammen. Nato lar seg heller ikke avvikle sånn uten videre. I USA trengs to tredjedels flertall i Senatet for å melde seg ut.

Men hva hjelper det hvis krumtappen i systemet, USAs president og øverstkommanderende, har mistet troen på hele greia og vil ut? Vil Donald Trump bry seg og sende soldater hvis russerne i morgen tar en liten snei av for eksempel Latvia, Estland eller Sør-Varanger kommune?

Her føles det ubehagelig riktig å tippe nei.

Slapp å se det på TV

«Nato var ikke der da vi trengte dem, og de vil ikke være der hvis vi trenger dem igjen», skrev Trump på sitt sosiale medium etter et møte med generalsekretær Mark Rutte onsdag.

Møtet gikk bak lukkede dører. Det var et lyspunkt. Europa slapp å se USA forlate Nato på direkten på TV. Men Rutte, som for få måneder siden kalte Trump for «daddy», måtte meddele at diskusjonen hadde vært «åpen og ærlig». Det må regnes som kodespråk for mislykket/ubehagelig slik stemningen nå er mellom landene i alliansen.

Trump fikk ingen støtte fra Europa til krigen han startet mot Iran. Krigen har fint lite med Nato-forsvaret å gjøre, men Trump er sint. Presidenten blir i det hele tatt veldig fort gretten over alt han ønsker seg, men ikke får.

Fredspris fra Norge? Nei.

Grønland fra Danmark? Niks, ikke det heller.

Trump går sur. Det er så selvopptatt, så dumt og så tonedøvt at det himles med øynene i regjeringskontorene i Oslo, København, London, Paris og andre europeiske hovedsteder. Der vet de jo, som også hundrevis av kolleger i de amerikanske departementene vet, at europeiske land stilte opp for USA den ene gangen Natos «en for alle, alle for en»-artikkel kom til anvendelse. I 20 år sto Nato-soldatene skulder ved skulder i Afghanistan etter terrorangrepet mot World Trade Center i 2001. Men Trump påsto at soldatene fra andre land «holdt seg litt bak fronten» i de årene. Det var usant, sårende og slemt.

Helt historieløs

Trump er to år eldre enn Nato, men virker uinformert eller aktivt uinteressert i hva som er denne alliansens historie, funksjon og ånd. Like fjernt står han fra tenkningen bak Den europeiske unionen og andre samarbeidsordninger som oppsto i Vesten etter Den andre verdenskrig.

– EU ble laget for å ta rotta på USA, sa Trump da han drev med bygging av sine tollmurer i februar i fjor. Men det var i direkte strid med sannheten. USA var en pådriver for europeisk integrasjon. EU og Nato hadde med et grunnleggende verdifellesskap å gjøre, men Trump bryr seg ikke.

– Jeg visste alltid at Nato var en papirtiger. Putin vet det også, forresten, sa Trump til britiske Daily Telegraph i mars.

En sånn president er ikke mye å bygge forsvaret av Norge på. Men så lenge det går an å bære havre til en død hest, må det også være mulig å blåse liv igjen i en papirtiger. Statslederne prøver det nå, både i Norge og andre europeiske land. De innprenter så godt de kan at USA har en egeninteresse i å redde alliansen.

Øyne og ører som er norske

For statsminister Jonas Gahr Støre, utenriksminister Espen Barth Eide og forsvarsminister Tore O. Sandvik er det bare å gjenta den nøye innøvede setningen om at Norge er «Natos øyne og ører i nord». De russiske rakettene på Kola er minst like farlige for Chicago og Los Angeles som for Alta, så derfor er radaranlegget i Vardø kjekt å ha.

Tyskland, Italia og Storbritannia kan enkelt minne om hvilken praktisk nytte amerikanerne har av fly- og flåtebaser på europeisk grunn. Har Trump interesse av å blande seg i Midtøsten og andre utenlandske forhold, noe alt jo tyder på at mannen har, er det viktig å ha noen allierte her og der. Kanskje synker det inn en dag. Kanskje ikke. Uansett inviterer denne verdenssituasjonen til et spennende veddemål:

Hvem lever lengst, Nato (77) eller Trump (79)?

Selv setter jeg alle pengene på Nato, men vet at det er gambling.