Etter masseskytingen i Örebro foreslår den svenske regjeringen å innføre flere tiltak for å styrke sikkerheten i svenske skoler, skriver SVT.
Det innebærer blant annet å sikre at uvedkomne ikke kommer seg inn på skoleområder, enten med låser eller adgangskontroll.
Samtidig vil de la skoler ha strengere kontroller inne på selve skolene, inkludert ransaking av vesker og sekker. Det gjelder både barnehager, grunnskoler, videregående og voksenopplæring.
Et annet tiltak er at skoler har ansvar for å utvikle en beredskapsplan for hvordan man håndterer alvorlige voldssituasjoner.
I sin nye trusselvurdering slo PST fast at det er fare for lignende hendelser i Norge, og sa at lærere må være på vakt for radikalisering av unge.
Flere norske skoler øver allerede på håndtering av skoleskytinger. Onsdag ble skoleelever i Kristiansund redde for skoleskyting, da en alarm gikk av ved en feil.
– Kan virke mot sin hensikt
Leder i Utdanningsforbundet, Geir Røsvoll, er enig i at også norske skoler bør ha fokus på beredskapsarbeid.
– Disse grusomme handlingene vi så i Sverige er utrolig opprørende. Vi må ikke være naive i Norge. Det kan skje her også. Sikkerhetsvurderingen også i Norge er klar på at vi må jobbe for å sikre skolene våre mest mulig, sier han til NRK.
Samtidig sier Røsvoll at man må ha to tanker i hodet samtidig.
– Skoler skal og må være inkluderende og ha et inviterende miljø som skaper samhold og motvirker utenforskap. Altfor inngripende tiltak kan virke mot sin hensikt.
– Strenge adgangskontroller og stengte dører har for eksempel ikke løst utfordringene i USA. Det er viktig at tiltakene som benyttes kan forsvares ut fra nytten.
Han mener likevel at norske skoler må ha økt fokus på beredskap.
– Det er avgjørende å profesjonalisere beredskapsarbeidet på hver enkelt skole, i hver enkelt kommune og fylkeskommune.
Vil ha nasjonale og lokale tiltak
Mari Holm Lønseth, juristpolitisk talsperson i Høyre, sier masseskytingen i Sverige er en påminnelse om at beredskap og sikkerhet må tas på alvor.
– Skolen skal være en trygg arena for alle, og det må vi ta grep for å sikre. Det innebærer at man både nasjonalt og lokalt må ha tiltak, beredskap og vurdere om dette er noe som man skal trene på.
Hun sier det også kan være et alternativ å innføre overvåking.
– Det bør også vurderes om regelverk og rådene fra myndighetene er oppdaterte.
NRK har vært i kontakt med Justisdepartementet, som viser til Kunnskapsdepartementet.
Sistnevnte opplyser at de lager regler og lovverk tilpasset norske forhold, ikke etter hva som skjer i andre land.
– Vi vil alltid sette sikkerheten til norske elever i høysetet, i tråd med rådene vi får fra norsk politi og sikkerhetsmyndigheter.
– Alle skoler skal vurdere risiko, samt ha planer og rutiner for å forebygge og håndtere alvorlige hendelser. Øvelser er viktige for å være godt rustet for å håndtere alvorlige hendelser.
Gaute Børstad Skjervø, leder i AUF, sier seg enig med Røsvoll i Utdanningsforbundet.
Han understreker at skolen skal være et trygt sted, men mener at et for stort sikkerhetsfokus ikke er veien å gå.
– Samfunnet må kjempe mot ekstremisme, radikalisering og vold. Men vi må ikke komme dit at skolen skal bli et sted vi anser som en del av anti-terror-beredskap eller som vi bekymrer oss for at er et sted det er farlig å oppholde seg på, sier han.
– Lærere skal få lov til å være eksperter på å ta vare på barn, ikke være halvt pedagoger og halvt sikkerhetspersonell.
Publisert 13.02.2025, kl. 13.35