Skeiv og kristen: – Blir definert som en feilvare

– Som kristen og skeiv kjenner jeg på en stor sorg. Fordi jeg blir på en måte definert som en feilvare.

Bjørnar Abusdal ser ut i rommet.

– Jeg måtte ha litt betenkningstid for å bli med i dette intervjuet, sier han.

Den usikkerheten synes ikke der han sitter godt plassert i en gul lenestol på Kirkens Bymisjon hvor han jobber.

Bjørnar føler seg stort sett fullt og helt som et menneske i form av å være skeiv, og at man i Norge har de samme rettighetene som alle andre.

– Men så har jeg gjort det dumme steget at jeg har valgt å være kristen. Når du er skeiv og kristen, så er det vanskelig. Da er du på en måte en B-person. Det har denne erklæringa gitt tydelig uttrykk for.

Erklæringen han snakker om, og som flere kirkesamfunn har skrevet under på, skal vi komme tilbake til.

Verre det siste året

Bjørnar mener debatten om regnbueflagg og skeive i kirka har eskalert, og blitt mer og mer polarisert.

Han opplever at det generelt har blitt verre å være skeiv det siste året.

– Når du hele tida skal lese ting på nett som omhandler deg sjøl, hvor du bare er en sak og ikke en person, så gjør det noe med en som er skeiv. Du er ikke viktig nok, eller unik nok til å være et menneske.

FØLER SEG TIL TIDER LITEN: Bjørnar Abusdal mener det har blitt vanskeligere å være både skeiv og kristen det siste året

Han synes det er utfordrende at de som er imot pride og skeive vanligvis ikke har problemer å snakke om dette.

– Når de har snakka ferdig, så er de ferdig med saken. Da kan de ta fri og gå hjem. Men jeg kan jo aldri ta fri fra dette. Dette er noe som er grunnleggende en del av hvem jeg er som person, sier han.

I dag er Bjørnar stolt medlem av Den norske kirke.

Hvor diskusjonen rundt skeives rettigheter i kirka ble tatt for kanskje 10–20 år siden.

Nå har diskusjonen flyttet seg til det som regnes som de mer konservative frimenighetene.

Og Bjørnar har fulgt med på konflikten i sin tidligere menighet Kristiansand Frikirke.

Det er en av over 60 menigheter og organisasjoner som har skrevet under på en omstridt verdierklæring.

I «Felleserklæringa for kjønns – og seksualitetsmangfold» står det blant annet at ekteskapet er kun for mann og kvinne og at det kun finnes to kjønn.

Dette har ført til at rundt 200 medlemmer har forlatt det som er en av Norges største frikirker.

Én av dem som har gått ut mot denne erklæringen er Maria Arredondo.

Vil ha endring

– Vil dere ha litt kake?

Ett år etter den opprivende debatten om erklæringen har en gjeng med bakgrunn fra ulike menigheter samlet seg rundt et bord i Kristiansand.

De ønsker å kunne bygge bro.

Kaken smaker godt, men temaet rundt bordet har en bismak.

Flere rundt bordet har forlatt menighetene sine.

Arild Sæbø og Anne Mia Myhre var begge i Kristiansand Frikirke inntil erklæringen ble signert i fjor.

I lang tid hadde de jobbet for at man kunne leve med to syn når det gjelder blant annet skeives rettigheter i frikirka.

Slik som Den norske kirke gjør i dag.

Glad moren slapp å oppleve dette

Arild Sæbø hadde vært medlem av menigheten hele livet, som flere generasjoner før ham. Valget om å gå var ikke lett.

Nettverket En kirke for alle og Senter for likestilling ved UiA var samlet hos Arild Sæbø for å planlegge inspirasjonssamlingen nylig.

– Det føles jo rart. Jeg må innrømme at jeg kjenner på en lettelse at min mor, som døde i fjor sommer, ikke måtte oppleve at jeg meldte meg ut av menigheten vi begge var så glad i.

Arild har ikke noe vondt å si om sin tidligere menighet.

Målet for alle rundt bordet er at man nå skal løfte blikket.

Sammen har de opprettet et nytt nettverk «En kirke for alle», som har som mål å skape trygge menigheter for skeive.

Nylig arrangerte de en inspirasjonssamling hvor skeives plass i menighetene var på agendaen.

Over 200 mennesker var samlet på inspirasjonssamlingen. Arrangementet ble kjempebra, og vi fikk utelukkende gode tilbakemeldinger fra deltagerne, sier Thea Litschi til NRK.

Her fikk de med seg Universitetet i Agder og Thea Litschi fra senter for likestilling.

– Vi vet at det finnes mange skeive kristne i denne landsdelen. Det er en stor gruppe mennesker som trenger en sånn dag, men også de som ikke er skeive trenger en slik dag for å lære mer om hvordan man kan møte denne gruppen på en bedre måte.

Fullbooket

Samlingen, som var åpen for alle, var allerede i sommer fullbooket. Folk fra mange ulike kirkesamfunn i hele landet kom.

De håper alle at inspirasjonssamlingen kan bidra til videre brobygging.

– Vi må vise at det ikke bare er konflikter når det gjelder viktige verdispørsmål i kirken. Vi må kunne gå i dialog, og basere oss på kunnskap, sier Sæbø.

– Møte hverandre med respekt

Tilbake til Bjørn Abusdal. Han hyller initiativet til nettverket En kirke for alle.

For det er ikke alle skeive kristne som er like heldige som ham.

Til tross for at han hadde en far som var med i Eldsterådet i kirken han vokste opp i, har han alltid hatt støtte fra familien.

Selv da han kom ut av skapet midt i tyveårene.

– Mine foreldre har støtta meg hundre prosent fra dag én. Å vite at jeg hadde full backing fra min far og mor, det er jo det viktigste, sier han tydelig rørt.

Fordi man hører ofte det motsatte, fortsetter han.

– Mange skeive kristne blir møtt med lite forståelse eller føler at de mister familien sin, og på toppen av det hele opplever i stor grad å bli fratatt troen sin.

Nettverket En kirke for alle jobber nå for at man skal kunne ha to syn når det gjelder skeive i kirka.

Bjørnar sier han lever godt med at man har ulike syn, eller liturgier, i Den norske kirke.

– Jeg har ingen problemer med at det er prester som ikke ønsker å vie likekjønna. Jeg har veldig respekt for at det er andre mennesker, også medlemmer i min kirke som har et annet syn enn jeg sjøl har.

Men han kunne ønske at de som er uenige kan være like rause overfor at det finnes noen som har et annet syn.

At de «fine verdiene» man snakker om i flere religioner er noe man kunne oppleve i praksis. At det ikke bare er noe man snakker om i teorien.

– Det å gå og kjenne på at du egentlig ikke er helt godtatt – det gjør jo noe med et menneske.