Skatteetaten advarer: Svindlere ber om restskatt på Vipps

Stadig mer utspekulerte svindlere prøver å lure nordmenn som venter på skattemeldingen, advarer Skatteetaten.

– Nytt i år er at enkelte er blitt kontaktet på telefon med beskjed om å betale krav på Vipps. Skatteetaten vil aldri ringe deg for å be deg om å betale restskatt via Vipps, sier Ragna Fossen, leder for sikkerhet og beredskap i Skatteetaten, til NTB.

Skatteetaten advarer mot å trykke på lenker. De sender aldri lenker du skal trykke på i forbindelse med skattemelding og skatteoppgjør.

– Hvis du mottar meldinger som ser ut til å være fra oss, og som ber deg klikke på lenker for å betale, få penger tilbake eller registrere skatteinformasjon, er det svindel, sier hun.

Når det kommer beskjed fra skattemyndigheten, må du selv skrive inn adressen i nettleseren. Skatteetaten sier de aldri lenker uoppfordret på epost eller SMS. De ringer heller ikke uoppfordret i forbindelse med skattemeldingen.

Typisk eksempler

Hvert år rapporteres det om svindelforsøk i forbindelse med at skattemeldingen sendes ut. Her ser du noen typiske eksempler.

Mandag begynte Skatteetaten å sende ut meldingene, men fortsatt er det mange som ikke har fått den. Mange har imidlertid fått epost fra svindlere som utgir seg for å være Skatteetaten. Flere av dem ser proffe ut, med Skatteetatens logo og feilfritt språk.

– Skatteetaten er godt kjent med at det foregår svindel, og vi advarer jevnlig mot det. Svindlere blir stadig mer utspekulerte når de utgir seg for å være Skatteetaten. Vi ser at de kopierer både logo, visuell utforming og språk, sier Fossen. Regelen er altså å alltid selv gå inn på skatteetaten.no og logge seg inn der for å sjekke skattekort, skattemelding eller skatteoppgjør.

I fjor opplevde totalt 170.000 nordmenn å få identiteten sin misbrukt, og ytterligere 340.000 var utsatt for forsøk på misbruk, viser tall fra NorSIS.

Tips for å ikke bli lurt

Skatteetaten har laget følgende tips for å ikke bli lurt:

1. Se nøye på sms og eposter du får. Ta en kritisk vurdering av eposten og sjekk avsender, tenk over om dette kan være riktig. Sunn skepsis er aldri feil.

2. Sammenlign epostadressen med tidligere ekte eposter. Se spesielt etter falsk avsenderadresse, dårlig språk og stavefeil. De kriminelle blir stadig flinkere til å produsere falske eposter og sms.

3. Vær særlig oppmerksom hvis du i en sms eller epost blir bedt om å oppgi sensitive opplysninger som kontonummer eller sikkerhetskoder.

4. Ikke åpne vedlegg fra ukjente, klikk ikke på lenker ukritisk og skriv selv inn internettadresser i nettleseren.

5. Spesielt på mobil kan det være fristende å klikke på en lenke i farten, ikke gjør det.

6. Er du i tvil, dobbeltsjekk med den riktige avsender på for eksempel skatteetaten.no eller ta en telefon til oss på 800 80 000. Kilde: Skatteetaten.no