Skandinavias stygge historie?

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Skandinavia har ikke vært noe historisk søndagsskole de siste 1200 år. Det har statsviter Stein Ringen helt rett i når han i en kronikk i Aftenposten 19. august nærmer seg det store mysteriet: «Hvordan det kan ha gått så bra når historien har vært så vond?» Vel, han ville nok fått et annet svar om han hadde gått historisk til verks, og ikke satt dagens normer og verdier i sentrum.

For det første: Skandinavia er ikke alene om å ha en voldelig historie. Vikingene var ikke spesielt voldelige i sin tids Europa, forskjellen var at de kom fra havet. Europa på 800-900-tallet var preget av fragmentering etter karolingerrikets kollaps. Det er besynderlig å legge så stor vekt på Skandinavias kolonialhistorie hvis målet er å vise hvor spesielt grusomme vi har vært.

Det er helt riktig en periode ingen bør være stolt over, men de skandinaviske landenes virksomhet i slavehandel er forsvinnende liten sammenlignet med land som England og Frankrike. Ringens tese er derfor i beste fall langt fra noe som forklarer Skandinavias spesielt voldelige historie.

Ringens villfarelser går imidlertid langt videre enn dette. Når han fremstiller tidligere tiders historie som en konstant «higen etter overlegenhet» og «lyst på erobring», reduserer han den til et voldelig maktspill uten å se hvordan dette maktspillet egentlig foregikk. Å skjære hele historien fra vikingtiden til rundt år 1800 over én kam på denne måten er useriøst. Han gjør også skandinaver til «fiender i gjensidig hat» og glemmer all den kommunikasjon, kontakt, alliansebygging som har foregått på tvers av landegrensene. Er ikke et viktigere spørsmål å forklare hvorfor Skandinavia i det hele tatt ble en region med en rekke fellestrekk?

Kronikkens sluttsats er: «Lær av historien! Slå vakt om demokratiet!» Historien er «en parade av feilslag og blindveier». Hvis Ringen hadde tatt seg bryet med å studere samfunn ut fra deres historiske kontekst, ville han ha sett at middelalderens samfunn hadde mange demokratiske trekk som tingordning og selveiende bønder, men enda viktigere: et politisk spill der makt bygges nedenfra, et spill Snorre Sturlasson skildret så mesterlig. Skal vi lære av historien, må vi ta den på sine egne premisser, slik Leopold von Ranke lærte oss for 150 år siden.

Hans Jacob Orning

Professor i historie, Universitetet i Oslo