Skal vi redde villreinen, må vi faktisk sette vern over vekst

LEDER: Mange må ofre litt dersom villreinen i fjellene våre skal overleve.

Foto: Pål Christensen

Den norske stammen av villrein er Europas siste. Det gir Norge en internasjonal forpliktelse til å beskytte dyrene. Men det er en oppgave Norge har skjøttet dårlig i flere generasjoner.

Menneskelige inngrep har spist seg inn i villreinens leveområder, slik at det som i sin tid var et stort, sammenhengende leveområde for villrein, har blitt fragmentert og ødelagt.

Vannkraftutbygginger, med magasiner som Blåsjø og Svartevatn, er en av hovedårsakene. I tillegg kommer veibygging, hytteområder, turisme, jakt og annet friluftsliv. Alt dette forstyrrer de sky dyrene, med stress og underernæring som resultat.

Over 330 innspill, deriblant rundt 40 anonyme, avslører dyp uenighet om redningsplanen for villrein i Setesdal Ryfylke og Hardangervidda. Innspillene er kommet i forbindelse med en høringsrunde som Klima- og miljødepartementet har gjennomført.

Det er gledelig at Stavanger Turistforening (STF) nå gir kraftige signaler om at foreningen setter hensynet til villreinstammen foran egeninteressen. Tre av dagens hytter skal fjernes, og merkede løyper skal legges om i de mest kritiske områdene.

Suldal kommune har på sin side spilt inn at den tidligere anleggsveien til Blåsjø, som strekker seg langt inn i det som før utbyggingen var uberørt villmark, skal stenges for både biler og sykler ved Øvre Moen. Målet er rett og slett å sørge for at det er færre mennesker i de kritiske områdene.

I Sirdal er det høy temperatur knyttet til både skiløyper og planlagte, nye hytteområder. Grunneiere kan gå glipp av store inntekter dersom områder som er planlagt utbygd med hytter, i stedet skal vernes for å beskytte reinen.

Også jegere må kanskje venne seg til tanken om å beskytte, ikke beskyte. Også jegerne må belage seg på at det kan bli innskrenkninger, for eksempel innføring av nye områder med permanent jaktforbud.

Det er nesten ikke til å unngå at det blir et element av «by mot land» i denne saken. For mens fastboende og grunneiere ønsker å fortsette å bruke naturen, og derfor motsetter seg det de mener er overdrevent strenge vernetiltak, er det nok enklere for byfolk å sette vern over vekst.

Høringsrunden som er gjennomført, skal nettopp få alle synspunkter fram. De tiltakene som til slutt blir satt inn, vil garantert bli kompromisser som forsøker å ta hensyn til ulike interesser.

Men samtidig kan det ikke være noen tvil om at det i generasjoner alltid har vært menneskene, ikke de ville dyrene, som har hatt første prioritet i naturen i Rogaland. Nesten alle elvene våre er utbygd til vannkraft. Nye hytteområder åpnes hele tiden. Naturen må vike, igjen og igjen.

Skulle villreinen dø ut, er det et enormt nederlag.

Vi har kunnskapen om hva som trengs for at villreinstammene i Norge skal overleve. De må få plass. De må få være i fred.

Ingen må ofre alt, men mange må ofre litt. Vi må dele med oss.