Skal foreldre kunne velge bort livreddende beredskap på vegne av barnet sitt?

Å definere fravær av beredskap som mer «naturlig» er en begrepsmessig omdefinering, ikke en medisinsk realitet, skriver Henrik Storstein Hytten. Foto: Privat

Å bli født er noe av det farligste vi gjør i løpet av livet. Skal foreldre kunne velge bort livreddende beredskap på vegne av barnet sitt akkurat da?

Som anestesilege ved Drammen sykehus arbeider jeg med akutte hendelser rundt fødsel. For meg handler ikke debatten om frifødsel om ideologi, men om risiko – særlig risikoen et nyfødt barn utsettes for når foreldrene velger bort umiddelbart tilgjengelig medisinsk beredskap.

Vi aksepterer ikke i andre sammenhenger at foreldre velger bort livreddende behandling for barn når risikoen er betydelig og konsekvensene irreversible, men i norsk rett har det ufødte fosteret ikke status som fullt rettssubjekt før fødselen finner sted.

Dette skaper et krevende overgangsrom: Barnets rettigheter blir tydelige først i det øyeblikket det er ute av mors kropp, selv om den mest kritiske fasen er minuttene rett før og etter fødsel.

Da oppstår spørsmålet: Skal foreldre kunne velge bort livreddende beredskap på vegne av et barn uten samtykkekompetanse akkurat når det går gjennom noen av sine mest kritiske minutter og timer?

Velger lavest mulig risiko

I Norge har vi svært lave dødelighetstall knyttet til fødsel. Om lag én til tre mødre og 200 barn pr. 100.000 levendefødte.

Situasjonen var dramatisk annerledes for 80 til 90 år siden. Da døde om lag 268 mødre og 3900 barn pr. 100.000 levendefødte.

Det er ikke fordi fødselsfysiologien har endret seg. Det er fordi vi har etablert systemer som kan gripe inn når fysiologien svikter – og fordi de fleste foreldre stoler på disse systemene og velger lavest mulig risiko for sitt ufødte barn ved å føde med medisinsk kompetanse tilgjengelig.

Dessverre velger noen det bort og går for hjemmefødsel alene eller med en doula. Det snakkes om autonomi, frihet og «fysiologisk fødsel» som kontrast til sykehusfødsel. Men en vaginal fødsel på sykehus er fortsatt fysiologisk.

Dersom noe uforutsett skjer

I høyinntektsland i dag er en normal fødsel en fødsel på sykehus med medisinsk beredskap tilgjengelig. Beredskap gjør ikke fødselen mindre naturlig – den gjør den sikrere dersom noe uforutsett skjer.

Å definere fravær av beredskap som mer «naturlig» er en begrepsmessig omdefinering, ikke en medisinsk realitet.

De fleste fødsler forløper uten komplikasjoner. Men ikke alle. Og det er ikke mulig å forutsi hvem som vil trenge hjelp.

Internasjonale og nasjonale data viser at omtrent 3 til 8 prosent av nyfødte trenger hjelp med å puste med maske-bag umiddelbart etter fødsel. Dette gjelder også mange barn født etter tilsynelatende ukompliserte svangerskap.

Når en nyfødt ikke begynner å puste av seg selv, har man svært kort tid. Forsinket oksygentilførsel kan føre til alvorlig hjerneskade eller død. Tidsvinduet måles i minutter. Det betyr at det ikke er tid til å få assistanse fra ambulanse og videre transport til sykehus.

Autonomi og ansvar

Autonomi er grunnleggende. Kvinner skal møtes med respekt i fødselsomsorgen. Overmedisinering og unødvendige inngrep skal unngås.

Men autonomi kan ikke forstås isolert fra ansvar. Å velge bort beredskap for seg selv er én ting. Å velge bort beredskap for et menneske som ennå ikke kan velge selv, er noe annet.