11 hours ago
6
Vladimir Putins fullskala angrep på Ukraina har ført til økt krigsfrykt i Europa.
Statsministeren har flere ganger sagt at vi er i vår vanskeligste sikkerhetspolitiske situasjon siden andre verdenskrig.
Den store frykten er at det skal bli en storkrig.
Nå går Oxford-professor Robert Johnson ut med en advarsel. Han leder Oxfords Strategy, Statecraft and Technology-senter – og er også knyttet til Stabsskolen i Norge.
– Vi er virkelig nær trusselen om en væpnet konflikt, sier Johnson til Sky News.
Mister nesten pusten
Han har satt sammen en liste med 80 indikatorer. Av dem er 95 prosent oppfylt. Nesten alle varsellampene blinker altså rødt sier han – og at han nesten mister pusten av at Storbritannia ikke er mer beredt.
Johnson peker på at Kina tar steg for å kunne angripe Taiwan – og advarer mot at Russland kan forberede en militær operasjon mot et Nato-land.
Professoren sammenligner situasjonen med 1930-tallet. Da endte det skikkelig ille – med andre verdenskrig.
Han mener Kina er godt på vei – og at Russland bygger opp hæren sin og produksjonskapasitet selv om de står fast i Ukraina-krigen.
– Vi er i det øyeblikket nå, som er som vinteren 1939. Hovedtrusselen, Russland, er klare til angrep. De gjør seg klare. De har full produksjon av ammunisjon. Og vi nøler og håper det kanskje ikke skjer, sier professoren.
Ekspert: Vi har minst fem år
Norges kanskje fremste krigsekspert, Palle Ydstebø, mener det er lite som tyder på at Russland kan angripe Nato-land med det første.
Iallfall med konvensjonelle styrker. Flere Nato-land frykter hybride angrep, men angrep med våpen som kan drepe, er lenger unna, mener Ydstebø.
– Det er ventet at Russland kan trenge fem år på å bygge opp igjen styrkene sine etter at krigen mot Ukraina er avsluttet, sier krigsforskeren.
– Men da vil også flere europeiske Nato-land ha kommet godt på vei med gjenoppbygging av sine forsvar, legger han til.
Ydstebø sier at Russland prøver å bygge opp nye avdelinger, som ved å oppgradere 200. brigade i Petsjenga ved grensen til Norge til en tre ganger så stor 71. divisjon.
– Alle disse styrkene er fortsatt engasjert i krigen mot Ukraina, minner Ydstebø om.
Norge kan være spesielt utsatt
Et uromoment for Nato er at det er blitt sådd tvil om artikkel 5 og om USA vil komme Europa til unnsetning.
Ydstebø mener det ikke har så mye å si, fordi Russland er underlegent Europa både økonomisk og i industriell kapasitet.
– De sliter allerede mot Ukraina, påpeker han.
Men hvem er mest utsatt hvis Russland vil prøve på noe? Ydstebø sier at de ikke nødvendigvis trenger å gå mot territorium som utløser et kollektivt forsvar fra Nato.
– Det som er mest utsatt er det de kan skade og sabotere uten at det trenger å være en krig, sier han.
– Spesielt Norges rolle som energieksportør til kontinentet er et område der russisk sabotasje kan ramme Europa så det svir, og som kan svekke Norge som sikkerhetspartner og pålitelig energieksportør, sier Ydstebø.
– Vanskelig å se for seg
Russland-ekspert Tor Bukkvoll ved Forsvarets forskningsinstitutt kjenner godt til Oxford-eksperten fra studietida.
Han mener faren for en hybridkrig, som kanskje blir skarpere enn vi ser nå, er større enn faren for en «vanlig» krig.
– En større russisk landoffensiv mot Nato-territorium synes jeg det er veldig vanskelig å se for seg så lenge krigen i Ukraina pågår. Og egentlig en god stund etterpå også, sier han.
Bukkvoll følger situasjonen i Russland via kilder både i landet og i eksil.
– Selv om Russland produserer mer enn før, og mer enn Europa, har jo krigen i Ukraina vist at en intensiv landkrig har et uendelig mye større forbruk av materiell, sier han.
Putins store problem
Forskeren mener det også er en annen faktor som spiller inn. Det er ikke bare kuler, krutt og utstyr Russland har mistet i Ukraina.
– Krigen har degradert kompetansen i det russiske forsvaret. Du starter med de beste, og mange av dem er nå døde, sier han.
Det kommer til å ta tid å erstatte dem med kvalifiserte offiserer, mener Bukkvoll.
Det eneste scenarioet han kan se for seg som utløser en konvensjonell krig nå, er hvis Russland føler de er i fare for å miste noe viktig.
For eksempel anslagsevnen til de strategiske atomvåpnene på Kolahalvøya – som Norge følger tett med på.
– Men en russisk angrepskrig mot Nato-land, er veldig vanskelig å se for seg med det første, sier Bukkvoll.
Advarer: – Må være forberedt
Professor Janne Haaland Matlary mener Europa må ta grep.
Hun sier vi må anerkjenne at Natos kollektive forsvar ikke lenger kan løse alt. Norge må – og er i gang med allerede – knytte seg til land som Storbritannia, Frankrike og Tyskland, mener hun.
Situasjonen nå – med Trump som er fullt opptatt av en krig i Midtøsten – gjør det enda farligere for Europa, påpeker hun.
– Det er en farlig situasjon når Trump kriger i Iran og bruker opp masse ammunisjon der. Mens Russland tjener masse på oljeprisen.
– Russland kan finne på å teste Nato for å vise at artikkel 5 ikke har noen troverdighet. Et lite angrep i Baltikum for eksempel, det er noe vi må være forberedt på at kan skje, sier Matlary.
English (US)