Sjekk tabellen: Dette betyr lønnsoppgjøret for din lommebok

Det store flertallet av lønnstagere vil få rundt 17.000 kroner mer etter skatt i år.

LO-leder Peggy Hessen Følsvik, riksmegler Mats Ruland og NHO-sjefen Ole Erik Almlid møtte pressen mandag etter at partene var enige. Foto: Amanda Pedersen Giske, NTB

– Med dette oppgjøret tar partene ansvar i krevende tider og blir enige om et godt resultat, sa LO-leder Peggy Hessen Følsvik.

Mandag ble LO og NHO enige i lønnsoppgjøret i industrien.

Det magiske tallet er 4,4 prosent.

Dette er NHO og LOs felles forståelse av veksten i årslønnen i år i NHO-bedriftene i industrien. Oppgjøret i industrien og dette tallet setter normensetter normenDen såkalte frontfagsmodellen. Den konkurranseutsatte industrien forhandler først, og resultatet for arbeidere og funksjonærer her skal samlet være normgivende for lønnsveksten i resten av økonomien. for alle de andre lønnsoppgjørene som følger utover året.

Men hva betyr dette i kroner for den enkelte?

Aftenposten har anslått tillegget i årslønnen i år, regnet som vekst fra årslønnen i fjor. Etter skatt ser det ut til at det store flertallet av lønnstagerne får omtrent 17.000 kroner mer på lønnsslippen i år (se tabellen).

Også NHO snakket mandag om «ansvar».

– Vi er enige om et ansvarlig lønnsoppgjør, sa NHO-sjefen Ole Erik Almlid.

Det varierer når bedriftene utbetaler tillegget. Mange venter til de lokale forhandlingene er gjennomført. Men alle vil få tilleggene beregnet fra 1. april.

Utjevning på norsk

Kombinasjonen av ekstra tillegg til lavtlønte og en skatteprosent som øker med inntekten, fører til at tilleggene i kroner etter skatt blir kraftig utjevnet.

Det er skatten på tillegget som bestemmer oppgjørets verdi for den enkelte. Skatten på lønnsøkningen er i år 33,7 prosent for dem som tjener opp til noe under 700.000 kroner. Høyere inntekter i tabellen får 43,4 prosent skatt på lønnsveksten i år.

Grovt regnet hadde nær 70 prosent av norske lønnstagere en årslønn mellom 480.000 og 800.000 kroner i fjor. For disse er veksten i årslønnen etter skatt trengt sammen til 16.000–18.000 kroner.

Fem kroner til alle

Enigheten i de sentrale forhandlingene mellom LO og NHO består av flere deler. De tre viktigste er:

• Et tillegg på 5 kroner timen for alle fra 1. april. I oppgjøret regner partene med 1950 timer i året. Dette gir 7300 kroner ekstra til alle i år.
• Ytterligere 2 kroner pr. time til avtaleområder der de ansatte i gjennomsnitt tjener under 90 prosent av gjennomsnittet for industriarbeidere. Det betyr at alle som tjente under 546.000 kroner i fjor, får ytterligere 2 kroner pr. timen fra 1. april. Det betyr ytterligere 2900 kroner ekstra i år.
• Fem avtaleområder får 2 kroner på toppen av dette, altså 7+2+2 = 11 kroner. De viktigste er ansatte i tekstilindustrien, vektere, vaskeriansatte og renholdere. Disse har ikke lokal forhandlingsrett. (Dette er ikke regnet inn i tabellen.)

I prosent er tilleggene avtalt i det sentrale oppgjøret anslått av NHO og LO å øke årslønnen i industrien samlet i år med 1,3 prosent.

Det kommer mer

Så kommer to forhold LO og NHO tar som beregninger og anslag. Dette kommer på toppen av de avtalte tilleggene.

For det første kommer det såkalte overhenget. Årslønnen i fjor (som i alle år) består av tillegg som ble gitt i løpet av året. Den økte lønnen som ble utbetalt bare i en del av 2024, vil gjelde i hele 2025.

En videreføring av lønnen ved siste årsskifte betyr at årslønnen i år blir høyere enn i fjor uten at noen løfter en finger. Denne effekten er av NHO og LO anslått å øke årslønnen med 1,6 prosent for industriarbeidere.

For det andre er det en restpost på 1,5 prosent opp til den samlede rammen. Denne kaller partene lønnsglidning og består i stor grad av lønnstillegg i lokale forhandlingerlokale forhandlingerLokale lønnsforhandlinger er mellom partene i en enkelt bedrift, og har hjemmel i en tariffavtale. Lokale lønnstillegg kommer i tillegg til generelle sentrale tillegg.. I tabellen er det lagt til grunn at hele lønnsglidningen er lokale tillegg på 1,5 prosent til alle inntekter.

Dermed blir regnetykket: 1,3 prosent tillegg i forhandlingene + 1,6 prosent overheng + 1,5 lokale tillegg = 4,4 prosent vekst i årslønnen i industrien.

Denne prosentvise veksten i årslønnen vil ligge på bordet i alle oppgjørene denne våren, blant annet i offentlig sektor.