3 hours ago
3
Mens Israel og USAs krig mot Iran brer om seg til flere land i Midtøsten, oppfordrer president Donald Trump iranerne til å reise seg og styrte regimet.
Men hvem som har legitimitet til å overta dersom prestestyret faller, er høyst uklart.
– Millioner roper på meg
En som ikke legger skjul på ambisjonene er Reza Pahlavi (65).
– Millioner av iranere, både i og utenfor landet, roper navnet mitt. De ser på meg som en person som er i en særstilling for å fungere som en overgangsleder, sier Pahlavi til 60 minutes på CBS.
Pahlavi har mange tilhengere blant monarkister og eksiliranere som er høylytte og svært synlige i sosiale medier. Det er imidlertid høyst usikkert hvor stor reell støtte han har i Iran.
Pahlavi er sønn av den siste sjahen av Iran, som ble styrtet under revolusjonen i 1979, og monarkister omtaler ham ofte som «eksilprins».
Pahlavi tror prestestyret er i ferd med å bukke under for de amerikanske og israelske angrepene, og tilbyr sine tjenester.
– Sjefsmonsteret er borte
– Det er definitivt et jordskjelv når folk ser at sjefmonsteret over alle monstre er borte. Da tenker de at «kanskje er det vår tur nå», sier Pahlavi.
På spørsmål om hvorfor iranere skulle anerkjenne ham som leder for nasjonen etter å ha bodd i utlandet i nesten 50 år, svarer han:
– Alle de unge menneskene som blir skutt og massakrert i gatene nå vender seg mot foreldrene sine og spør dem «hva i helvete tenkte dere på». De mener det var galskap å tro at ayatolla Khameini skulle være løsningen på Irans frihet, sier Pahlavi.
Det er en fordel for ham at han ikke kan assosieres med det sittende prestestyret, men da Reza Pahlavi ble født i 1960, vokste han selv opp i en forgylt luksusverden.
Faren hadde bygget opp et sentralisert monarki, sikret av den hemmelige politistyrken SAVAK som var fryktet. De overvåket, fengslet og torturerte opposisjonelle.
Alliert med USA
Det var nære bånd mellom CIA og SAVAK.
Sjahens makt ble forsterket etter at CIA og MI6 støttet kuppet i 1953, som styrtet den demokratisk valgte statsministeren Mohammad Mossadegh som hadde nasjonalisert Irans oljeindustri.
Etter kuppet ble Iran USAs nærmeste allierte i Midtøsten.
Sjahen kjøpte amerikanske våpen til hæren og tillot CIA-teknikere å drive hemmelige lyttestasjoner som overvåket nabolandet Sovjetunionen.
Revolusjonen
Men økende økonomiske forskjeller, omfattende korrupsjon og et brutalt regime førte til at millioner av mennesker deltok voldsomme protester.
Ayatolla Khomeini ble den samlende figuren i opposisjonen. Etter flere måneder med eskalerende vold og politisk krise forlot sjahen Iran.
Den islamske revolusjon i 1979 blir også kalt «påfugltronens» fall.
Krisen som fulgte ble innledningen til en dramatisk gisselsituasjon på den amerikanske ambassaden i Teheran.
52 amerikanere ble holdt fanget i 444 dager.
Gisseltakerne krevde utlevering av den avsatte sjahen som oppholdt seg i USA.
Hendelsen skadet USAs forhold til Iran permanent.
Heretter gikk Iran fra å være et relativt moderne samfunn, til et konservativt og undertrykkende prestestyre.
Siden den gang har Reza Pahlavi bodd i vesten, mesteparten av tiden i USA.
Forsvarer farens ettermæle
Under intervjuet med 60 Minutes blir Pahlavi konfrontert med farens brutale regime, der politiske motstandere ble fengslet og drept.
Han har ingen ydmyk tilnærming til familiehistorien.
– Min far forlot Iran frivillig for å unngå blodsutgytelse. Han sa at en konge ikke bygger sin trone på sitt eget folks blod. Hvis nasjonen vil ha meg ut i dag, ville jeg dratt. Jeg vil ikke rette våpen mot dem, sier Pahlavi.
Han beskriver det nåværende lederskapet i Iran som «monstre» og peker på at regimet har begått de verste overgrepene i Irans moderne historie.
Ifølge eksilprinsen er det iranske folket klare for å ta fremtiden i egne hender. Han har en tydelig beskjed til USAs president Donald Trump.
– Min beskjed til Trump er at jeg og millioner av støttespillere sender vår takk for å ha mot til å gripe inn, og si at han går inn i historien som den viktigste lederen som har endret maktspillet, og dermed endret verden.
Trump tviler
Under tolvdagerskrigen i Iran i fjor sommer kom det signaler om at både USA og Israel lanserte Pahlavi som en ønsket person til å ta over landet.
Trump har i ettertid uttalt seg mer skeptisk.
– Reza Pahlavi virker veldig grei, men jeg vet ikke hvordan han vil slå an i sitt eget land. Jeg tviler på om iranerne faktisk vil akseptere ham som leder, uttalte Trump i januar, ifølge Reuters.
Mange eksperter mener oppslutningen om ham i Iran er begrenset. De husker SAVAK, overgrep og korrupsjon, og er ikke interessert i en bytt monarki.
Symbolverdi
Mange av de som støtter Pahlavi har aldri bodd i Iran, eller forlot landet på 80-tallet.
– Min forståelse er at på et tidspunkt ble Pahlavi et symbol for folk som ville ha noe annet enn regimet, uttalte midtøstenekspert, Dag Henrik Tuastad, til TV 2 søndag.
Han peker på to kategorier av Pahlavi-tilhengere:
De som er ideologisk høyreorienterte og ultranasjonalistiske, men også folk på venstresiden som etter hvert begynte å uttrykke støtte til Pahlavi, som et symbol på å være mot det religiøse regimet, sier han.
– Vil ikke bli konge eller president
Av mangel på en samlende opposisjon, er det likevel ikke utelukket at Pahlavi kan fylle et maktvakuum.
Eksilprinsen selv fastholder at hans eneste mål er å føre landet frem til et fritt og demokratisk valg.
– De kan stole på at jeg kan være en overgangsleder. Ikke som framtidig konge eller framtidig president.
– Jeg er fokusert på mitt livs oppgave, som er å lede landet til et punkt der folket kan ta et fritt valg. Når det er gjort, er mitt oppdrag utført, sier Pahlavi.
Vil skrote atomprogrammet
Han trekker frem fire prinsipper som skal ligge til grunn for en ny stat:
- Irans territorielle integritet
- Et klart skille mellom religion og stat
- Likhet for loven
- En demokratisk prosess der folket selv velger styreform.
Han er også tydelig på at Iran må endre sin rolle på den internasjonale arenaen. Dette innebærer blant annet å slutte fred med Israel og stanse landets omstridte atomprogram.
– Jeg mener det kjernefysiske programmet bør avvikles helt. Jeg tror ikke Iran har behov for å utvikle atomvåpen, sier han.
En uttalelse som vil ha god gjenklang inn mot USA og Israels militære og politiske målsettinger for krigen.
English (US)