Simen Velle vil kjempe for fortsatt gutta­stemning på russe­bussene. Det er er kamp han er dømt til å tape

KOMMENTAR: Simen Velle (Frp) vil kjempe for fortsatt guttastemning på russebussene. Det er en kamp han er dømt til å tape.

Fra Landstreffet 2025, artisten Kamelen på scenen i Kongeparken. Foto: Magnus Kolstad

Fra russebuss-kåring på Vigrestad Foto: Magnus Kolstad

«Hun har gått til angrep på russens økonomiske interesser.»

Dette er ordene Frp-stjerneskuddet Simen Velle, nå innvalgt i utdanningskomiteen på Stortinget, bruker for å kritisere grepene som er tatt av regjeringen og statsråd Kari Nessa Nordtun for å få mer kontroll på russefeiringen.

De «økonomiske interessene» han sikter til, er trolig det lille mindretallet av russ som har ignorert flere år med varsler om innstramminger, og likevel valgt å skaffe seg russebuss av den typen som samferdselsdepartementet nå har forbudt, nemlig dem med sidestilte seter. Noen av disse ungdommene har tatt på seg gjeld og vil få problemer med å betale den, ettersom bussen nå ikke kan selges videre til nye russekull.

Dømt til å tape

Det er, for å si det litt diplomatisk, neppe en tungtveiende grunn til å la være å regulere. Det er faktisk verdt å gjenta at forbudet mot busser med sidestilte seter, de såkalte partybussene, ikke burde ha kommet som en overraskelse på noen. Bussene, som for eksempel er registrert i Litauen, fikk i flere år rulle på norske veier på grunn av kreativ bruk av smutthull i EØS-lovverket, og det var på høy tid at samferdselsdepartementet tok grep.

Jeg skjønner hvorfor Velle sier det han sier. Det er jo appellen hos unge, mannlige velgere med lav toleranse mot statlige inngrep i den private sfæren som har gjort Velle til et fenomen i politikken. Guttastemningen på partybussene er noe som ligger ham nært å støtte.

Men det er en kamp han er dømt til å tape.

Drømmesituasjon

Ute hos «folk flest» ligger nok sympatien mye mer hos dem som forsøker å komme til livs de verste utslagene av den hyperkommersielle russeindustrien som har fått utvikle seg de siste tiårene.

På sitt verste har russekulturen, oppmuntret av folk med sterke økonomiske interesser, blitt en slags ekskluderingsmaskin, der unge voksne markerer slutten på 12 års skolegang med knallhard utstøting og ellevill klikkdannelse. Altså det motsatte av «alle skal med»-tankegangen som gjennomsyrer skolegangen for øvrig.

Russefeiringen har formelt sett ingenting med skolen å gjøre. «Russen» er ikke engang en organisasjon. Russen, samlet sett, har ikke noe styre eller noen ledelse. Medlemmene i «russen» skiftes ut hvert år, og erstattes av nye kull som møter representantene for russeindustrien for første gang. Det er en drømmesituasjon for dem som ønsker å gjøre butikk av feiringen.

Fest lørdag – eksamen mandag

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun kan ikke stoppe russefeiringen, men det er det heller ingenting som tyder på at hun har noe ønske om. Men det hun kan gjøre, og har gjort, er for eksempel å flytte eksamen. Og dermed forhåpentligvis forskyve den mest utagerende feiringen til det meste av skolegangen er unnagjort.

Det grepet vil etter hvert få konsekvenser for avviklingen av Landstreffet i Kongeparken. I lengden vil det ikke være smart av Kongeparken å fortsette å arrangere en to dagers fest bare to dager før eksamen.

Sidestilt fantasi

Skolene kan også innføre regler mot «uniformering» av russegrupper, noe flere skoler også har gjort. Skolene kan slå ned på klikkdannelser, som for eksempel kan føre til at bare utvalgte elever får lov til å sitte på bestemte bord i kantinene.

Myndighetene kan også gå russeindustrien nærmere etter i sømmene, for eksempel ved å undersøke markedsføringsteknikkene som blir benyttet.

Simen Velle bør nok slå seg til ro med at de litauiske partybussene har rullet for siste gang. Og for min del føler jeg meg fullstendig trygg på at russen vil få til å feste, likevel. Noe annet vil være skuffende.