Sikkerhetspolitikk, Norge, EU og den uforutsigbare

Det er et godt ståsted å diskutere landets sikkerhet fra.

For som Murberg viser til, er EU-skepsisen i Norge stor. Vi er et land med sterke tradisjoner for selvstendighet, og vi vet verdien av å bestemme over egne ressurser. Nettopp derfor bør vi være åpne for å vurdere hvordan trygghet best sikres i en ny tid.

Åpen

For uforutsigbarhet betegnes jo nettopp ved at den er uforutsigbar.

Og det illustrerer innlegget til Murberg på en god måte.

Nei til EU står fast ved sitt nei‑standpunkt og argumenterer konsistent ut fra det. I disse tider skulle jeg ønske vi alle gjorde det motsatte: Så først på den uforutsigbare og farlige verden slik den faktisk fremstår, og så konkluderte.

Da Nei til EU formulerte argumentet: «På mange måter kan det virke som EU-kommisjonen fremstår som handlingslammet og er forsiktige med å kritisere USA. Dette vitner om en union som ikke sitter på verktøyene for å bli mer uavhengige av amerikanerne i sikkerhetspolitikken,» så kunne de neppe forutse at EU bare dager senere skulle tale Trump midt imot, nekte ham det han ønsket seg mest (Grønland) og tilkjennegi at de har kraftige verktøy å bruke, som «Anti-Coercion Instrument (ACI)», på folkemunne kalt «EUs handelsbazooka».

Det ble heldigvis ikke nødvendig å bruke bazookaen. Det var tilstrekkelig å demonstrere vilje og samhold. Nettopp det at EU står sammen, driver diplomati og ikke kritiserer i utrengsmål, viste seg effektivt. Hva Trump finner på neste uke, er det ingen som vet.

Det meste tyder på at Norge hadde stått sterkere og tryggere av å være et fullverdig medlem i dette fellesskapet. Å ha tegnet full kaskoforsikring dersom uhellet er ute, er bedre enn kun ansvarsforsikring. Men det betyr ikke at man planlegger med kollisjon.

Hvem vet. Når denne kommer på trykk er det kanskje jeg som må spise mine egne ord. For det er uforutsigbare tider. Men nettopp derfor bør vi nå diskutere hva trygghet faktisk innebærer. Uten forutinntatte konklusjoner.

Å ta del i et forpliktende fellesskap er å gi og ta. Og et norsk EU-medlemskap har både fordeler og ulemper. Men økt sikkerhet gjennom EU-medlemskap er en høyst reell fordel som kan være et viktig utgangspunkt for samtalen om Norges trygghet og selvstendighet også for fremtiden.

For vi kan være uenige om mange prioriteringer, men spørsmålet om hvor Norge skal gå i en stormaktsrivaliserende verden, er overordnet de fleste akkurat nå.