Signe døde etter sykehusfeil – fikk kjøregodtgjørelse til begravelsen i erstatning

– Vi søkte om erstatning for at Signe døde. Vi fikk dekt transportkostnader til begravelsen. Det er to kroner i elbillading. Det er helt absurd, sier Linda.

Linda og Christoffers datter døde i magen under fødselen, etter å ha vært over 40 uker i magen.

• Les saken: Lille Signe var helt frisk - så endret alt seg

Universitetssykehuset Nord-Norge i Harstad har fått kraftig kritikk fra Statens helsetilsyn etter hendelsen.

• De ga ikke Linda forsvarlig helsehjelp under fødselen.
• Sykehuset var ikke tilrettelagt for å gi forsvarlig fødselshjelp ved økt risiko for komplikasjoner.

Da de søkte om erstatning, fikk de tilkjent 42.000 kroner av Norsk pasientskadeerstatning. Dette skulle dekke økonomiske utgifter paret har hatt i forbindelse med dødsfallet.

Men de fikk ingenting for at sykehuset var skyld i Signes død.

– Du blir dobbeltstraffet. Barnet ditt dør, og her har du noen kostnader du må ta i tillegg. Du får ikke hjelp til å komme deg gjennom hverdagen. Det overrasket meg, sier Linda.

– Ingen krefter til å kjempe

Linda og Christoffer er en tredjepart, pasienten var Signe.

Derfor fikk de i utgangspunktet ikke dekt tapt arbeidsfortjeneste, eller legetimer for å ordne sykemelding.

Da Linda klaget på det, fikk de dekt noe. Men ikke på nær alt av utgifter familien har hatt etter fødselen.

– Vi regnet på det, og vi har sikkert 100.000 kroner i utgifter vi ikke får dekt, sier Christoffer.

For å klare å dekke utgiftene måtte han jobbe ekstra mye.

Selv om familien sto midt i sorgen, og Linda trengte hjelp til alt på grunn av katastrofekeisersnittet.

– Du har ikke noe valg. Men det er frustrerende. Foreldre som står i sorg klarer ikke å kjempe mot dette systemet, sier Linda.

– Umulig å erstatte i penger

Når helsetjenesten svikter, kan pasienter eller pårørende søke erstatning hos Norsk pasientskadeerstatning.

Andelen saker som får medhold har gått noe ned.

De siste fem årene har det kommet 1690 saker med krav om erstatning i forbindelse med fødselshjelp, kvinnesykdommer og fødselsskade på barn. Dette er en økning sammenlignet med de fem årene før.

Det er gjort vedtak i 1283 av sakene. Bare 19 prosent fikk medhold, som vil si at færre får medhold nå enn før.

Avdelingsdirektør i Norsk pasientskadeerstatning, Anne-Mette Gulaker, erkjenner at det kan være vanskelig å forstå hvorfor regelverket er som det er.

– Det er så å si umulig å finne en erstatning i penger som kan bøte på at et barn dør i forbindelse med fødsel – tapet av barn er uerstattelig. Erstatningen vi kan gi, er å dekke faktiske tap og utgifter i forbindelse med dødsfallet, sier Gulaker.

Reglene for erstatning er politikk, og ble vedtatt på Stortinget tidlig på 2000-tallet, da den nye Pasientskadeloven ble innført.

Kan rette sak mot sykehuset

Advokat Benedikte Vinjum har tidligere jobbet i Norsk pasientskadeerstatning (NPE). Nå hjelper hun mange av dem som trenger hjelp til å søke erstatning etter uventet barnedød.

Hun sier det er mulig å rette direkte krav mot et sykehus for å få oppreisning. Men;

– Jeg tror det skjer veldig sjelden. Blant annet fordi kravet er veldig strengt. Det krever enten forsett, eller grov uaktsomhet fra sykehusets side, og det er vanskelig å føre bevis for det, sier Vinjum.

I tillegg er det en annen faktor. Før kunne man rette krav om oppreisning via NPE. Det gjorde det mindre belastende for de som står midt i krisen, mener hun.

– Det kan hende du skal forholde deg til sykehuset senere, for eksempel hvis du skal ha barn nummer to. Da syns noen det er en belastning å ha gått til sak mot sykehuset du hører til. Før fikk man en distanse, sier Vinjum.

Usikker på om de vil saksøke sykehuset

Helse- og omsorgsdepartementet opplyser at oppreisningserstatning til pasienter eller etterlatte, der helsetjenesten beviselig har sviktet, faller utenfor formålet med pasientskadeordningen.

Linda og Christoffer har klaget på summen de fikk fra Norsk pasientskadeerstatning. Det er 20 måneders behandlingstid.

Hvorvidt de vil gå til sak mot sykehuset har de ikke bestemt seg for ennå.

– Skal vi bruke masse energi når man allerede er så langt nede? Vi burde jo det, for å kjempe for de som kommer etterpå. Men det virker litt som en «lost case», sier Linda.

Foreldrene følger nøye med på rettssakene som har gått og skal gå i Hordaland tingrett i år. Tre foreldrepar har saksøkt Haukeland universitetssykehus etter at barna deres døde under og etter fødsel.

Den første saken tapte foreldrene, nå ventes det avgjørelse i den andre.

Utfallet i disse sakene kan få en betydning for hva Linda og Christoffer velger å gjøre.

– Vi fikk beskjed om at jeg måtte nesten ha blitt forlatt på fødestua for å ha krav på oppreisning. Det skal ekstremt mye til. Og da mister du jo motet, egentlig, sier Linda.