Sendte nytt missil mot overlevende på narkobåt. – Drep alle, skal ha vært ordren.

To overlevende klynget seg til båten etter det første missilangrepet. Da angrep amerikanerne dem én gang til.

2. september i år startet USA det de kaller en krig mot narkoterrorister. En hurtiggående motorbåt i det karibiske hav ble bombet fra luften.

Til amerikanernes overraskelse viste det seg at ikke alle de 11 om bord ble drept. To overlevende klynget seg til vrakrestene av motorbåten, viste livebilder fra sjøen. Da valgte kommandanten å beordre et nytt missilangrep. De to menneskene ble sprengt i biter.

I forkant hadde forsvarsminister Pete Hegseth gitt en muntlig ordre, opplyser to kilder med direkte kjennskap til operasjonen, til The Washington Post.

– Ordren var å drepe alle, sier den ene av dem til avisen.

Offiseren som ledet operasjonen mot motorbåten 2. september, beordret det andre angrepet for å følge ordren fra forsvarsministeren, meldte avisen fredag.

At båten ble angrepet to ganger, ble første gang rapportert av The Intercept drøyt en uke etter angrepet. De meldte også at båten ikke hadde kurs mot USA, men mot Venezuela. Folkene om bord merket nemlig at de ble overvåket og snudde båten. Amerikanerne angrep dem likevel, ifølge The Intercept.

Til sammen ble 11 mennesker drept i angrepet.

Pete Hegseth har omdøpt «forsvarsdepartementet» til «krigsdepartementet». Foto: Darron Cummings / AP

– Brudd på krigens regler

I løpet av helgen har forsvarskomiteene i både Senatet og Representantenes hus sagt at de vil granske hendelsen. Det skjer til tross for at Det republikanske partiet, president Donald Trumps parti, kontrollerer begge de to kamrene i Kongressen.

Kongressmedlemmer fra det republikanske og det demokratiske partiet sier de vil samle all mulig informasjon om angrepet. Medlemmer fra begge partier antyder at det andre angrepet var en krigsforbrytelse, skriver The New York Times.

– Dersom det avisen skriver, er riktig, er dette et klart brudd på forsvarsdepartementets egne regler for krig og på internasjonale lover om hvordan man skal behandle folk som er i en slik situasjon, sier senator Tim Kaine, ifølge The Washington Post.

– Åpenbart, hvis det var det som skjedde, så er jeg enig i at det vil være en ulovlig handling, sa den republikanske kongressrepresentanten Mike Turner søndag til CBS.

Han representerer Ohio og er tidligere leder for etterretningskomiteen.

Angrepet 2. september var bare det første av mange. Det amerikanske militæret har angrepet over 20 båter og drept minst 83 mennesker.

Trump: Hegseth sier han ikke ga en slik ordre

Forsvarsminister Pete Hegseth anklager The Washington Post for å melde falske nyheter. Han hevder alle militære operasjoner i Karibia er lovlige ifølge både amerikansk og internasjonal rett. Alle handlinger er ifølge loven om væpnet konflikt og godkjent av de beste militære og sivile advokater gjennom hele kommandokjeden, hevder Hegseth.

Donald Trump forsvarer Pete Hegseth. Foto: Evelyn Hockstein / Reuters

President Donald Trump sa i helgen til reportere at han har full tillit til forsvarsministeren. Ifølge Trump har Hegseth sagt til ham at han ikke ga en muntlig ordre om å «drepe alle».

– Han sa ikke det, og jeg tror ham, 100 prosent, sa Trump søndag til reportere i Mar-a-Lago i Florida.

Trump sa til journalistene at han ville se på saken.

– Jeg ville ikke ha ønsket det. Ikke et andre angrep. Det første angrepet var dødelig. Det var greit, sa Trump.

Lovligheten trekkes i tvil

Det er allerede debatt om lovligheten ved de amerikanske angrepene på angivelige narkotikasmuglere til havs.

Samme dag som Trump ble president, hevdet han at narkokartellene «truet USAs sikkerhet». Dette bryter med den normale oppfatningen om målene med henholdsvis terrorisme og narkotikasmugling. Definisjonen på terrorisme er «bruk av vold mot sivile for å skape frykt og oppnå politiske mål», mens narkotikakartell normalt har som mål å tjene penger.

Angrep på smuglerbåter forsvares med at USA er i krig med narkotikakartellene. Justisdepartementet har skrevet et notat der de går god for lovligheten ved angrepene. Men premisset for notatet er påstander Trump-administrasjonen selv har kommet med, ifølge The New York Times.

Det hevdes blant annet at «kartellene med hensikt forsøker å drepe amerikanere og destabilisere den vestlige halvkule». De fremstilles ikke som grupper som har som mål å tjene penger på narkotikahandel, men som terrorister som selger narkotika for å finansiere vold.

USA velger å drepe angivelige narkotikasmuglere med missilangrep. Tidligere har normal prosedyre vært å stanse smuglerbåtene og stille de mistenkte smuglerne for retten. Trump-administrasjonen beordrer i praksis amerikanske soldater til å begå drap, ifølge kritikere.

En av de drepte var en fisker fra Colombia, ifølge familien.