Rushtidsprising kan gi et bedre kollektivtilbud

I land med tidsdifferensierte kollektivtakster er det lite støy rundt dette. Man aksepterer at rushtidene er dyre å betjene, og man ser fordelene ved å kunne reise rimeligere utenom rush, skriver innleggsforfatterne. Illustrasjonsfoto: Heiko Junge, NTB

Spørsmålet som bør stilles, er hvilke alternativer kollektivselskapene har fremover, og om tidsdifferensierte takster kan være et mindre onde enn et dårligere tilbud.

«Hva i alle dager tenker Ruter på?» spør Aftenposten i forbindelse med en utredning om å differensiere billettprisene mellom høy- og lavtrafikkperioder. Selv om Ruter har kommentert at dette ikke er et forslag de har foreslått, er det sider ved tidsdifferensierte takster som er hensiktsmessig å belyse.

En sektor i økonomisk krise

Lokal kollektivtransport står i en økonomisk krise i hele landet. Kostnadene har vokst langt raskere enn billettinntekter og offentlige overføringer. Over hele landet skjer ekstraordinære takstøkninger og tilbudskutt for å balansere regnskapene.

For kollektivtransporten er det rushtidstoppene som er kostnadsdrivende. Mannskap og kjøretøy må dimensjoneres til rushtidstopper noen få timer i døgnet.

Hadde man klart å redusere antallet passasjerer i den mest belastede timen i morgenrushet, selv med noen få prosent, og heller få reisende til å reise på andre tidspunkt, kan selskapene potensielt spare mye penger.

De dyreste trafikantene betaler minst

Det er helt riktig at lærere og sykepleiere som pendler til jobb, vil kunne få dyrere billetter om man innfører dyrere billetter i rushtiden. Samtidig er det ofte de samme gruppene som vil tape aller mest på rutekutt. De vil kunne få lengre ventetid og enda mer overfylte avganger. Samtidig vil billigere billetter utenom rushtiden gi folk som eksempelvis ikke står i jobb, et incentiv til å reise utenom rushtiden.

De som pendler regelmessig med månedskort i dag, er de som også får de billigste billettene. Reiser du daglig til og fra jobb i Oslo med månedskort, betaler du rundt 22 kroner pr. kollektivreise i gjennomsnitt. Reiser du kollektivt også utenom de daglige arbeidsreisene, kan snittprisen gå ned mot 6 kroner pr. reise. Resultatet er at trafikantene som er dyrest å betjene (reiser i rushtiden) og som har størst betalingsevne (har jobb), får de mest sjenerøse rabattene.

Omvendt får passasjerene som er billigere å betjene – sporadiske brukere utenom rushtidene – de dyreste billettprisene. Disse har ofte et attraktivt alternativ tilgjengelig: bilen. Når disse må betale 44 kroner for en enkeltbillett, blir det lett å velge bort bussen.

Nødvendig diskusjon

Spørsmålet som bør stilles, er hvilke alternativer kollektivselskapene har fremover, og om tidsdifferensierte takster kan være et mindre onde enn et dårligere tilbud.

Differensierte priser er ikke noe ukjent fenomen. Vi kjenner det fra prising av strøm, flyreiser og overnatting. Også bompengene i Oslo er tidsdifferensierte. I land med tidsdifferensierte kollektivtakster er det lite støy rundt dette. Man aksepterer at rushtidene er dyre å betjene, og man ser fordelene ved å kunne reise rimeligere utenom rush.

Aftenposten har et godt poeng: «Dyrere rushtidsbilletter» er dårlig innsalg. Poenget må være å differensiere mellom rushtidsreiser og øvrige tider. Rabatt utenom rushtiden kan være ganske attraktivt, slik vi blant annet ser i Tromsø.