Selve organisasjonen i kommunen må under lupen

14 bydelsskoler/grendeskoler står nå på sakskartet for nedleggelse.

Kuttene er dermed betydelige, og får store konsekvenser for både brukere, ansatte og pårørende. Fremtidige signaler bærer bud om enda alvorligere kutt og nedskjæringer.

Alvorstyngede politikere og direktører i administrasjonen har med rette og med store overskrifter og kraftig ordbruk fremstilt en stadig mer presset økonomi.

Selve sentraladministrasjonen i kommunen har tilsynelatende gått helt klar enhver form for å bidra til slanking av kommunens økonomi. Temaet har heller ikke vært fremmet politisk.

Det er derfor naturlig å sette selve organisasjonen i kommunen under lupen, og belyse om det lar seg gjøre at administrasjonen selv bidrar til en bedret økonomi.

Først litt historiefortelling:

Antall årsverk i kommunene:

Som et eksempel på den alvorlige utviklingen, var det i 2019 ifølge årsmeldingene i de tre gamle kommune, Kristiansand, Søgne og Songdalen, 6933 årsverk til sammen. Allerede året etter tvangssammenslåingen, hadde tallet steget til 7062 i storkommunen. Hvor mange årsverk det nøyaktig er i Nye Kristiansand p.t., virker usikkert. Administrasjonsavdelingen selv opererer med 7354, mens det iflg. lønnsavdelingen er 7700 årsverk, og iflg Agenda Kaupang AS er det 8093 årsverk i kommunen.

Uansett hvilket tall man legger til grunn, har antall årsverk økt betydelig mer i storkommunen, enn hva sammenslåingen forårsaket av økt innbyggerantall.

Et annet forhold som er verdt å nevne er at gamle Kristiansand hadde flere kommunalt ansatte pr. innbygger enn Søgne/Songdalen i årene før sammenslåingen.

Den angivelige fordelen ved å kunne bli stor, der de velbrukte ordene robust, stordriftsfordeler og sterke fagmiljøer ble brukt som lokkeord, stemmer dermed ikke. Realiteten etter sammenslåingen er en organisasjon som har est ut, og som koster betydelig mer enn det de tre gamle organisasjonene gjorde til sammen.

Ordene storbysykdommer eller storbyulemper vil derfor være en dekkende beskrivelse av den situasjonen som Kristiansand kommune nå befinner seg i.

Hvilke stillingskategorier øker i Kristiansand kommune?

Det må også belyses hva slags stillingskategorier som øker mest i storkommunen.

Med utgangspunkt i dokumentasjonen som Nye Kristiansand sendte til Statsforvalteren i Agder i forbindelse med opplysninger og faktuelt bakgrunnsstoff til Kunnskapsgrunnlaget, registreres det at antall stillinger med administrative benevnelse stiger nesten dobbelt så raskt som økningen i de tjenesteytende stillingene.

Gjennomgangen av stillingskategorier viser at det ble 395 flere administrasjonsstillinger i kommunen samtidig som direkte tjenesteytende stillinger økte med 78. I samme tidsrom har kommunen selv innrapportert til SSB at den har kuttet utgifter til administrasjon med 148 millioner.

Kommunen har tilsynelatende bare «flyttet» på kostnaden for totalt 129 administrative stillinger fra sentraladministrasjon til tjenesteytende stillinger.

SØF-rapport nr. 03/22, Kommunal administrasjon i storbyene, viser også tydelig at av de 7 største byene i Norge, kommer Kristiansand dårligst ut med høyest brutto driftsutgifter per innbygger med kr 5110. Det er over dobbelt så høye utgifter til administrasjon sammenliknet med Oslo som brukte minst (kr 2121).

Sammenliknbare kommuner – fakta:

• Arendal kommune: 46.212 innbyggerne. 3384 fast ansatte. 2830 årsverk.

• 5 pst. av antall årsverk utgjør 141 ansatte. Besparelsen vil i følge kommunedirektør Mork utgjøre ca kr 100,- mill. per år.

• Kristiansand kommune: 116.986 innbyggere. 9954 ansatte. 7438 årsverk. 5 pst. av disse utgjør 371 ansatte. Dette vil forholdsmessig (sammenliknet med Arendal) utgjøre ca 250 mill kr. per år i mulige besparelser. Brutto driftsutgifter per innbygger: kr 5110.

• Stavanger kommune: 149.000 innbyggere. 11.914 fast ansatte og 10.145 årsverk.

• Her må det presiseres at Stavanger kommune også administrerer det meste av oljevirksomheten gjennom den kommunale administrasjonen. Ved kutt av 5 pst. vil dette utgjøre 507 ansatte. Brutto driftsutgifter per innbygger: kr 4110.

• Trondheim: 212.600 innbyggere. 15.000 fast ansatte og 12.600 årsverk. Brutto driftsutgifter per innbygger: kr 2917.

• Bærum kommune: 131.136 innbyggere. 12.894 fast ansatte og 8125 årsverk. Brutto driftsutgifter per innbygger: kr 3516.

• Oslo: Brutto driftsutgifter per innbygger: kr 2121.

Hvem bestemmer i Kristiansand?

Kommunestyret er kommunens øverste organ, og det er kommunestyret som kollegium som må sette kursen videre. Det er en retning som det er administrasjonens oppgave å følge. Det er derfor på høy tid, og må være et samstemmig politisk mål, at besparelser i administrasjonen kommer til politisk behandling så snart som mulig.

Det er på tide at bystyret viser, på vegne av innbyggerne i Kristiansand, at det bestemmer kommunens videre utvikling. Og ikke administrasjonen.

Kildebruk: De respektive kommunene per E-post og tlf. SØF-rapport nr 03/22. Statistisk sentralbyrå kommuneregnskap og kommunefakta 2024.