«Sell America» er tilbake

Det finnes én tommelfingerregel i finansmarkedene: Når verden blir urolig, går pengene til USA.

Nå skjer det motsatte.

Dollaren svekkes. Gullprisen har skutt i været til over 5.100 dollar per unse. Og i markedene har et gammelt uttrykk fått nytt liv: Sell America.

«Sell America» er betegnelsen analytikere bruker når investorer trekker penger ut av USA og søker mot gull, andre valutaer og markeder utenfor amerikansk kontroll. Begrepet oppsto etter Trumps såkalte «Liberation Day»-toll våren 2025, da handelspolitikk og geopolitisk uro rystet markedene. Nå er det tilbake – drevet av nye tolltrusler, økt konflikt med allierte og fornyet usikkerhet om USAs rolle i verden.

Den amerikanske dollaren har svekket seg omtrent 10 prosent mot et bredt sett av valutakurser det siste året. Målt mot norske kroner har dollaren falt rundt 12 prosent det siste året.

Toll og trusler

Bakgrunnen er politisk. Nye trusler om toll mot Europa og Canada. Hardere retorikk om Grønland. Signaler om at handelspolitikk igjen brukes som maktmiddel. Når uroen handler om USA selv, slutter dollaren å fungere som en trygg havn. Og når en trygg havn forsvinner, begynner investorene å lete etter noe annet trygt å putte pengene i.

Ofte er det gull.

Gullprisen har denne uken passert 5.100 dollar per unse. Sølv og platina har fulgt etter til rekordnivåer. Gullmarkedet er blitt et termometer på global uro. Når tilliten til valutaer og politikk svekkes, kjøper man metall. Analytikere peker på tre drivkrefter: geopolitisk spenning, økt privat kjøpelyst i Asia og Europa – og sentralbanker som kjøper gull for å gjøre seg mindre avhengig av dollar.

Med andre ord: Ikke bare småsparere, men også stater, sprer risiko bort fra USA.

Samtidig skjer det ting i Japan som forsterker bildet. Yenen har styrket seg på rykter om at japanske myndigheter kan gripe direkte inn for å støtte valutaen etter en lang periode med svak kurs og dyr import. Bare spekulasjonene er nok til å skape nye bevegelser i dollaren og i markedene. Når flere store valutaer begynner å røre på seg samtidig, øker nervøsiteten.

Ønsker utviklingen velkommen

Og midt i dette ligger det politiske bakteppet i Washington.

I Trumps krets har det sirkulert ideer om en såkalt Mar-a-Lago-enighet – en moderne variant av Plaza-avtalen fra 1985, der USA sammen med andre land presset dollaren ned for å styrke amerikansk industri. Trump har flere ganger sagt at dollaren er «for sterk», og at det skader amerikansk eksport og produksjon.

En svakere dollar gjør amerikanske varer billigere for resten av verden, og det er i utgangspunktet en utvikling han ønsker velkommen.

Samtidig er det én side av dette han liker langt dårligere: Når dollaren svekkes i et urolig marked, har også renten på amerikansk statsgjeld en tendens til å stige. Og det er et problem for USA, som har enorme mengder gjeld som både skal betjenes og refinansieres.

Handler om tillit

Når gullprisen eksploderer, dollaren svekkes og investorene flytter penger bort fra USA, handler det ikke bare om renter eller konjunkturer. Det handler om tillit. Tillit til spilleregler. Tillit til forutsigbarhet. Tillit til at verdens viktigste valuta ikke brukes som pressmiddel i politiske konflikter.

I denne situasjonen dukker det ofte opp et tilsynelatende kraftfullt motargument: Europa eier enorme verdier i USA. Kunne ikke dette brukes som et våpen – et slags økonomisk motsvar til toll?

Argumentet høres logisk ut. I praksis er det lite realistisk.

Disse verdiene eies ikke av europeiske myndigheter, men av pensjonsfond, banker, forsikringsselskaper og husholdninger. Det finnes ingen knapp som EU kan trykke på for å «selge USA». Å tvinge frem et slikt salg ville kreve omfattende lovendringer i hvert enkelt land – en prosess som tar år, ikke uker.

Fortsatt verdens viktigste

Dessuten finnes det få steder i verden som kan ta imot så mye penger.

USA er fortsatt verdens største og mest brukte finansmarked. Å flytte enorme pengesummer raskt ut av USA ville også ramme Europa selv: sterkere euro, svakere eksport, mer økonomisk uro.

Det er nettopp derfor heller ikke Kina, til tross for mange år med konflikt med USA, noen gang har gjort alvor av å true med å selge seg ut. Å angripe verdens reservevaluta er økonomisk gjensidig ødeleggelse.

Derfor er ikke spørsmålet om verden plutselig vil vende USA ryggen over natten. Det viktigste spørsmålet er om investorer nå begynner å bli mer forsiktige med å plassere penger i USA – og om de vil ha høyere avkastning som kompensasjon for økt politisk usikkerhet.

Når dollaren svekkes, gullprisen setter rekord og begrepet Sell America vender tilbake, er det et tegn på at denne revurderingen allerede er i gang. Ikke som panikk. Men som tvil.

Og i finansmarkedene er tvil ofte det første steget mot noe større.