Se på hva de gjør

KOMMENTAR: Kommer Storbritannia og EU til å slutte å importere norsk gass? Det er ikke så svart-hvitt som det ofte fremstilles.

EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen, finansminister (daværende Nato-sjef) Jens Stoltenberg og statsminister Jonas Gahr Støre besøkte Troll A-plattformen i 2023. Equinors konsernsjef Anders Opedal var vert for besøket. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Ap har i flere år sagt at «vi må utvikle, ikke avvikle» olje- og gassindustrien. I januar delte regjeringen ut 57 nye letelisenser til olje- og gasselskapene på norsk sokkel.

Få dager etter at regjeringen hadde tildelt disse leteområdene, tildelte den britiske regjeringen såkalte støttekontrakter, altså subsidierte kontrakter, til utbyggingen av 8,4 GW vind.

«En av Norges største gasskunder kan dermed være på vei mot nullutslipp i kraftsektoren i 2030», skrev Energi og Klima etter TFO-tildelingen.

Men kan disse to tingene virkelig settes opp mot hverandre?

Storbritannia

I 2024 vedtok Storbritannia det de kaller Clean Power 2030 Action Plan.

Og her kommer den første misforståelsen: power på engelsk oversettes til elektrisitet på norsk, ikke kraft. Målet er, ifølge regjeringen, ren elektrisitet (clean power). De definerer ren elektrisitet som elektrisitet som kommer fra fornybar energi, kjernekraft, samt fremtidige lavkarbon-teknologier som gass med karbonfangst- og lagring.

Etterspørselen etter gass i Storbritannia har falt det siste tiåret, og den er ventet å falle også framover, stort sett fra produksjonen av elektrisitet. Men gass i Storbritannia går ikke bare til å lage elektrisitet.

Elektrisk

I dag lages bare 25 prosent av elektrisiteten i Storbritannia av gass. I desember kom 37,8 prosent av elektrisiteten fra vind. Men sol og vind kan ikke sørge for elektrisitet hele tiden. Så for at det skal være nok elektrisitet i systemet når det ikke blåser og solen ikke skinner, planlegger britiske myndigheter en storstilt utbygging av kjernekraft, den største kjernekraftutbyggingen i landet på 70 år.

Men dette tar tid. Og mens denne utbyggingen pågår, vil landet trenge stabil kraft til å balansere svingningene i fornybar kraft, også til å lage elektrisitet. Enn så lenge er dette gass.

Mer enn strøm

I motsetning til Norge, hvor en husholdning bruker i gjennomsnitt rundt 14.700 kWh strøm i 2024, og rundt 17.200 kWh (kilowattimer) energi totalt, bruker 87 prosent av britiske hjem gass direkte til oppvarming og til å varme vann. Ifølge tall fra reguleringsmyndigheten Ofgem bruker en gjennomsnitts husholdning i Storbritannia 2700 kWh elektrisitet og 11.500 kWh gass i året.

Britiske myndigheter hadde egentlig vedtatt å forby gasskjeler som brukes til oppvarming, varmt vann og matlaging i britiske hjem i 2035. Dette gikk de tilbake på i fjor på grunn av at de fryktet at folk, bedrifter og offentlige instanser ikke ville ha råd på så kort tid til å installere varmepumper og andre alternativer.

Rundt 19 prosent av gassetterspørselen går til industrien, inkludert til produksjon av stål, sement, raffinerier, glass og keramikk. Foruten oppvarming og varmt vann i hjem, går rundt 20 prosent av gassen til oppvarming og varmt vann i kontorbygg, skoler og sykehus.

Stor industri

Gass blir også brukt som råstoff for produksjon av petrokjemikalier, som brukes i medisiner, plast, klær, elbiler, telefoner, sykler, såpe og så videre. Dette er en av de største industriene i Storbritannia. Den bidrar med over 7,3 milliarder pund (rundt 97 milliarder kroner) i inntekter og ansetter direkte nesten 16.000 mennesker.

Enn så lenge er det ikke noen alternativer til å bruke olje og gass til å lage disse produktene.

Ifølge myndighetene i landet vil fossile brensler i disse andre sektorene, inkludert i transport og oppvarming, skje «senere» Ingen dato er satt. Mye av det avhenger av store teknologiske fremskritt, skriver på sine nettsider.

Som EU, og også Norge, satser Storbritannia på at karbonfangst- og lagring (CCS) skal både fungere og bli lønnsomt.

Store avtaler

Storbritannia produserer noe av sin egen gass, men produksjonen på britisk sokkel faller raskt. Per i dag importerer landet rundt 66 prosent av gassen de trenger. Over halvparten av denne kommer fra Norge. Storbritannia importerer også store mengder gass fra blant annet USA og Qatar. Landet sluttet å importere gass fra Russland etter invasjonen i Ukraina i 2022.

I juni i fjor signerte Equinor en tiårs avtale med britiske Centrica for store leveranser av gass.

Det samme skjer også i EU. En rekke land har signert kontrakter på minst 10 år for leveranser av LNG (flytende naturgass). Blant annet har tyske RWE signert en 15-års avtale og franske TotalEnergies en 27-års avtale med Qatar.

Equinor signerte i fjor en tiårs avtale med den tyske kjemikaliekjempen BASF for leveranser av store mengder gass.

Hva de gjør

Selv om produksjonen av elektrisitet fra fornybare kilder økte betydelig i fjor, gikk også gassimporten opp.

For også i Europa trenger de gass til mange andre ting enn å produsere elektrisitet. I land uten kjernekraft og kullkraft trenger de en stabil energikilde som kan demme opp for svingningene i fornybar energi.

EU har vedtatt at de skal fase ut all russisk gass innen utgangen av neste år. Samtidig har de økt importen av LNG fra USA betydelig. I fjor signerte EU en avtale med USA verdt 750 milliarder dollar for kjøp av olje og gass.

Usikkert

I januar sa EUs energikommisær, Dan Jørgensen, at Donald Trumps politikk har gjort USA som energileverandør mer usikker.

«Vi snakker med land over hele verden som kan levere LNG til oss,» sa han til Bloomberg. Han nevnte Canada, Qatar og Algerie.

Over 30 prosent av gassen EU-landene importerer kommer fra Norge. Og Norge beskrives av både Storbritannia og EU som en stabil og sikker leverandør.

Mange som ønsker at Storbritannia og EU skal slutte å importere norsk gass i nærmeste framtid, bør derfor se litt nærmere på hva landene egentlig gjør.

For landene rundt oss har gjort seg mye mer avhengige av gass enn Norge, enten man vil det eller ei, til mye mer enn bare produksjon av elektrisitet.