Satser på den amerikanske drømmen om å knuse erkefienden

Bare 27 prosent av de spurte i en meningsmåling i USA denne uka, sa at de støtter et amerikansk angrep på Iran. 49 prosent er imot i målingen fra YouGov/Economist.

Angrepet, som USA og Israel startet lørdag morgen, skaper frykt og forvirring og har liten støtte i det amerikanske folket. Likevel sier presidenten at det er startet for å beskytte dem.

Hvorfor har så Trump tatt denne store sjansen?

444 dagers ydmykelse

Det er vanskelig å se andre begrunnelser enn at Trump vil forsøke å fjerne regimet som har vært USAs erkefiende i 47 år. Lørdag kveld kunne han også bekrefte at landets øverste leder er drept. Ayatolla Ali Khamenei overtok makten i Iran i 1987, men var en nøkkelfigur allerede under den islamske revolusjonen i 1979.

4. november det året ydmyket Iran USA på historisk vis.

Iranske studenter, støttet av landets nye islamistiske regime, stormet den amerikanske ambassaden i Teheran. De tok 66 amerikanere som gisler. De fleste av dem ble sittende i 444 dager.

De som ikke husker hendelsen kan se oscarfilmen Argo, med Ben Affleck hovedrollen, fra 2012.

Mange amerikanere glemmer det aldri, og Iran har lenge stått øverst på USAs fiendeliste.

Atomprogrammet og landets støtte til Hizbollah, Hamas og Assad-regimet i Syria har holdt dem der opp igjennom årene.

Satser på folkelig oppstand

USA har aldri angrepet Iran på en slik måte som det siste døgnet.

Trump vet at regimet i Teheran er svekket. Det har vært store demonstrasjoner i Iran de siste månedene og flere av støttespillerne i regionen er svakere enn på lenge.

USAs president antyder langt på vei at han har kastet seg over en mulighet.

I et intervju med Axios lørdag kveld delte han følgende scenarioer for hva som vil skje videre nå:

–Jeg kan holde på lenge og ta over hele greia, eller avslutte etter to eller tre dager og si til iranerne: VI sees om noen år om dere begynner å gjenoppbygge (atomprogrammet red.anm.).

Trump oppfordrer samtidig folket i Iran til å «ta over styret i landet sitt.»

Det er stor usikkerhet knyttet til hvordan det eventuelt skulle skje. Men Trump håper tydeligvis at han kan utløse en ny folkelig oppstand. Det er en stor risiko å ta, mener mange eksperter.

«Det finnes knapt eksempler i historien på at man kan styrte regimet i et så stort land med luftangrep alene», skriver David Sanger i New York Times.

Iran har 90 millioner innbyggere og har forberedt seg lenge på at et større angrep fra USA kunne komme.

Løftebrudd

Trump bryter dessuten sine egne løfter.

I valgkampen i 2024 lovet han velgerne at han ville stanse kriger, ikke starte dem.

Men han har nå bombet sju land på et drøyt år. Angrepet på Venezuela 3. januar sjokkerte mange amerikanere fordi det er lenge side sist en amerikansk president sendte militære styrker inn i et land for å avsette en leder.

Nå har USA drept lederen i et mye større land.

Å angripe Iran og drepe Khamenei er noe ganske annet enn å avsette Maduro i Venezuela.

Trump ser imidlertid ut til å tenke mindre på konsekvensene av å angripe andre land enn det amerikanerne er vant til å se presidenter gjøre.

Da president Bush gikk til krig mot Irak i 2003, for eksempel, hadde administrasjonen hans brukt en god del tid på å argumentere for en slik krig overfor det amerikanske folket. De hevdet riktignok feilaktig at Iraks president Saddam Hussein hadde masseødeleggelsesvåpen, men krigen var mye grundigere forberedt selv om den etter hvert førte USA ut i en hengemyr det ble vanskelig å komme ut av.

Fikk kongressen vite nok?

Det er kongressen i USA som, følge grunnloven, har myndighet til å erklære krig.

Går presidenten til militære angrep mot andre land, skal han søke godkjenning fra kongressen først.

Utenriksminister Marco Rubio brifet ledere i kongressen og senatet om et nær forestående angrep på fredag, men også noen republikanere ba da Trump om å legge fram argumentene for et angrep for det amerikanske folket FØR han gikk til angrep.

Nå reagerer flere politikere på angrepet på Iran. Demokratiske senatorer kaller det farlig og en stor feil.

Senator Tammy Duckworth (D), som selv tjenestegjorde i Irak, beskylder Trump for å ha valgt å sette amerikanske liv og USAs nasjonale sikkerhet i fare ved å true med å dra USA inn i nok en kostbar, evigvarende krig betalt av det amerikanske folket uten godkjenning av kongressen.

Hun ber også republikanerne finne ryggraden sin. Enkelte republikanere, som Trump- kritikeren Thomas Massie, kritiserer Trump og sier han er mot kigen.

Massie har sammen med demokraten Ro Khanna har lansert en resolusjon som krever at presidenten må trekke ut amerikanske styrker etter 60 dager om han skulle gå til angrep på Iran. De to politikerne er for øvrig de samme som gikk i bresjen for å få frigitt Epstein-dokumentene.

Langer ut mot Europa

Men mange andre republikanere uttrykker støtte til angrepene. Senator Lindsay Graham (R) er en av dem. Han kritiserer også Europa etter at Tyskland, Frankrike og Storbritannia ba USA og Iran om å dempe spenningen og fortsette samtalene om atomprogrammet.

«Dere har blitt patetisk myke og mistet iveren etter å konfrontere ondskap med mindre det er rett utenfor deres egen dør,» skrev han til Merz, Macron og Starmer på X.

Plassen i historiebøkene

Amerikanske politikere har mange spørsmål nå.

Trump ber det iranske folket om å styrte sitt eget regime, men hvor realistisk dette er, er vanskelig å bedømme.

Trump har også sagt at det iranske atomprogrammet ble utslettet i angrepene USA utførte i juni, men dette har amerikansk etterretning avvist at stemmer. Spørsmål om Trumps mål med angrepet, og om et eventuelt exit-strategi, kan raskt komme til å innhente presidenten.

I november er det mellomvalg, og en unødvendig og risikabel krig mot Iran kan bli skadelig for republikanerne. Med mindre Trump faktisk klarer å oppfylle drømmen om å fjerne regimet i Iran. Det ville være en enorm seier for administrasjonen hans som ville gi den en ganske spesiell plass i historiebøkene. Kanskje er det nettopp det Trump gambler på nå.