Sammenligner Samemisjonens kvinneholdninger med iranske islamister

Loga sámegillii.

– Dere har ingenting å gjøre her. Kom dere ut av Sápmi. Samtidig bør dere skifte navn, sier Nils Johan Heatta.

NRK Sápmis tidligere direktør viser til hendelsen i Láhpoluoppal sist søndag.

Da ble Kautokeinos første kvinnelige pastor, Jill Yvonne Sæterbø Kjølaas, nektet å holde gudstjeneste i kapellet i Láhpoluoppal – kun fordi hun var kvinne.

Kapellet eies av Samemisjonen.

Daglig leder i Samemisjonen, Leif Halsos, bekrefter at de hele tiden har vært motstandere av kvinnelige prester.

Heatta: – Kvinnesyn som ikke hører hjemme i vår tid

Hætta sier han ble rasende da han hørte om hendelsen i Láhpoluoppal.

– Et slikt kvinnesyn, som Samemisjonen her gir uttrykk for, er det samme som iranske islamister har. De forakter kvinner. Jeg hadde håpet at slike holdninger ikke lenger fantes i vårt område, forklarer Heatta.

Han peker på at enkelte eldre i bygda fortsatt deler et slikt syn. Hætta mener dette er gammeldags og uforenlig med dagens samfunn.

– Man må løfte blikket og se hvilken tid vi lever i. Når noen påstår at en kvinne ikke egner seg som prest like godt som en mann, så er den tiden forbi, sier Heatta.

Han spør også hvilke bibelord som egentlig kan brukes som begrunnelse.

– I Bibelen finnes det mange skrifter, for eksempel i Det gamle testamente, som ikke er forenlige med vår tid. I dag er det ikke mange som har slike meninger, tror Heatta.

Til slutt retter han en klar oppfordring til Samemisjonen:

– Dere må slutte å bruke navnet Samemisjonen. Kall dere heller Islamistmisjonen når dere har slike holdninger. Ikke ødelegg det samiske navnet. Vi må ikke knekke det samiske navnet, krever Heatta.

Holder fast ved motstanden mot kvinnelige prester

Daglig leder i Norges Samemisjon, Leif Halsos, avviser påstanden om at organisasjonens kvinnesyn kan sammenlignes med det iranske islamister, og mener en slik beskrivelse er urimelig.

Han understreker at avslaget i Láhpoluoppal ikke var rettet spesielt mot Jill Yvonne Sæterbø Kjølaas, men at det gjelder som en generell regel: Kvinnelige prester får ikke holde gudstjenester i Samemisjonens kapeller.

– Vi er takknemlige for at vi nå har fått en avklaring. Biskopen har pålagt at kvinnelige prester ikke skal brukes i våre kapeller, og da forholder vi oss til det, sier Halsos.

Han forklarer at Samemisjonen ønsker å være tro mot Bibelens rammer.

– Guds ord legger noen begrensninger når det gjelder hyrde- og lærertjenester, og de ønsker vi å respektere, sier han.

Samtidig understreker han at dette ikke må forstås som mangel på respekt for kvinner.

– Kvinner er det flotteste Gud har skapt. Mange kvinner er svært dyktige, og jeg gleder meg over å møte dem i ulike sammenhenger. Det var en stor opplevelse for meg å høre en dyktig kvinnelig samisk forkynner på et møte i Samemisjonen i sommer, forteller Halsos.

Varm mottakelse i Kautokeino

Selv om Samemisjonen står fast på sitt nei til kvinnelige prester, opplever Jill Yvonne Sæterbø Kjølaas samtidig at mange i Kautokeino har ønsket henne velkommen.

– Jeg er blitt godt mottatt på gudstjenestene vi har holdt, i bedehusene og i andre sammenhenger der jeg har møtt menighetsfolk, sier Kjølaas.

Hun synes det er trist at noen fortsatt sier nei til kvinnelige prester, men mener alle må få ha sine meninger.

– Det er selvsagt trist, for vi har hatt kvinnelige prester siden 1961. Kvinnelige prester arbeider hver dag, tjener menigheten, deler Guds ord, samler folk til gode samlinger og gudstjenester, og gjør mye godt, sier hun.

Kjølaas forteller at hun har blitt godt mottatt av enkelte i Samemisjonen, mens andre, både i Samemisjonen og i andre menigheter i kirken, ikke er like begeistret over at hun er til stede.

– Homofili er synd

Før forrige søndagens uenighet i Láhpoluoppal kapell har det i fem år vært stille om prestene i Kautokeino menighet.

I slutten av august 2020 uttalte daværende sogneprest, Bjarne Gustad, under en gudstjeneste i Máze for konfirmantene at homofili er syndig.

– Gud skapte oss som mann og kvinne. Når man i Norge vedtar lover som sier det kan forandres kjønn, blir de gudløse lover, sa Gustad i sin tale.

Biskop Olav Øygard fra Nord-Hålogaland var en av dem som oppfattet uttalelsen til Gustad som ubehagelig.

– Jeg ville ikke brukt disse ordene, sa Øygard diplomatisk.

Kautokeino daværende kommunelege og firebarnsmor, Marit Karlsen, advarte mot å bruke slike ord.

– Skal vi oppleve middelalderen, er det bare å gå til Kautokeino kirke, sa Karlsen.

Hun mener prestens menneskesyn er farlig for menneskers helse.

– Det er kirkens ansvar å formidle at vi er gode nok, uansett hvem vi elsker. Kirken skal ikke gjøre oss usunne. Harde ytringer og diskriminering av folk skaper dårlig helse, advarer Karlsen.

Nektet homofile ekteskap

I 2017 vedtok Kirkemøtet en ny liturgi som åpner for at homofile par kan gifte seg.

Dette fikk verken menighetsrådet i Kautokeino eller prest Bjarne Gustad godkjent.

– Jeg finner ikke grunnlag for ekteskap mellom personer av samme kjønn i Bibelen. Derfor kan jeg ikke gjøre det, sa Kautokeinos eneste sogneprest, Bjarne Gustad.

Dermed måtte de hente inn en annen prest og andre kirkelig ansatte utenfra for at de homofile i Kautokeino skulle få gifte seg i kirken.

Strid om joik i kirken

Det har lenge vært stor strid om joik i kirken i Kautokeino menighet.

Mange mener fortsatt at joik er syndig og ikke hører hjemme i kirken.

I oktober 2013 holdt den kjente trompetisten Ole Edvard Antonsen konsert i Kautokeino kirke. For anledningen fremførte han en joik sammen med bandet.

– Jeg var på konserten. Joiken skremte meg og gjorde vondt, forklarte lederen i Kautokeino menighetsråd, Inga Gunhild Buljo Kemi, til NRK.

– Vi aksepterer ikke joiking i kirken. Det er ikke en naturlig del av det kristne livet slik vi ser det, forklarte Kemi.

Ole Edvard Antonsen sa at hans idé ikke var å såre noen.

– Jeg godtar kritikken, men forstår den ikke. Dette var en del av mitt musikalske uttrykk, og det var aldri ment å skade eller såre noen, forklarte Antonsen.