4 days ago
13
Myndighetene ber nordmenn tenke seg om.
Publisert 14.05.2026 10:19
– Vi er i dag svært avhengige av mobil og internett i hverdagen, så det er forståelig at mange er bekymret for lengre bortfall, sier fagdirektør egenberedskap i DSB, Tore Kamfjord, til TV 2.
I en undersøkelse InFact har gjennomført på vegne av Telenor sier 53 prosent av de spurte at de frykter at mobilnettet kan bli satt ut av drift som følge av sabotasje.
I samme undersøkelser sier 43,4 prosent at de ville blitt urolig før det hadde gått tre timer uten mobildekning og internett.
– Samfunnet vårt er i stor grad bygget rundt digitale løsninger – både for kommunikasjon, betaling, informasjon og tilgang til tjenester. Derfor kan selv relativt korte utfall oppleves utfordrende, sier Kamfjord.
– En reell trussel
Flere nasjonale myndigheter har de siste årene pekt på sabotasje mot Norge som sannsynlig.
– Ingen kan love at nettet aldri går ned. Det er det viktig å være ærlig på, men vi skal heller ikke være redde, sier Birgitte Engebretsen, administrerende direktør i Telenor Norge.
Hun peker på at Norge står overfor den mest alvorlige geopolitiske situasjonen siden andre verdenskrig.
– Sabotasje mot norsk infrastruktur er en reell trussel, sier Engebretsen, som understreker at Telenor de siste årene har økt investeringene knyttet til beredskap og sikkerhet.
Dette svarer nordmenn:
Hvor lenge kan du være uten mobildekning og internett før du blir urolig?
Mindre enn 1 time: 18,8 (feilmargin 1,8)
1–3 timer: 24,6 (2,0)
4–6 timer: 15,6 (1,7)
7–12 timer: 12,1 (1,5)
Mer enn 12 timer: 21,3 (1,9)
Vet ikke: 7,5 (1,2)
Hvor lenge kan du være uten mobildekning og internett før hverdagen blir vanskelig?
Mindre enn 1 time: 16,9 (1,7)
1–3 timer: 23,2 (2,0)
4–6 timer: 21,5 (1,9)
7–12 timer: 14,6 (1,6)
Mer enn 12 timer: 19,9 (1,9)
Vet ikke: 3,9 (0,9)
Er du bekymret for at mobilnettet kan bli satt ut av drift som følge av sabotasje?
Ja: 53,3 (2,4)
Nei: 34,6 (2,3)
Vet ikke: 12,1 (1,6)
Spørreundersøkelsen er utført av InFact på vegne av Telenor første kvartal 2026. Undersøkelsen er landsdekkende med om lag 2.500 respondenter.
Undersøkelsen Telenor har fått utført viser at det er de over 45 år som er mest bekymret for at mobilnettet skal bli satt ut. Nå det kommer til antallet som frykter konsekvensene er de yngste som skiller seg ut.
Sjekk dette
– Jeg oppfordrer alle til å tenke over sine egne behov, og ha en plan for hva de skal gjøre dersom mobil- og internettdekningen blir borte over lengre tid.
Det sier sikkerhetsdirektør Svein Scheie i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom).
– Mange har blitt flinke til å følge myndighetenes råd for egenberedskap, men jeg tror færre har forberedt seg på hva de skal gjøre dersom mobildekningen skulle forsvinne, sier han.
Les Nkoms anbefalinger i faktaboksen:
Nkoms anbefalinger:
- Ha en dabradio som går på batteri i beredskapslageret ditt. Da har du mulighet til å få viktig informasjon fra myndighetene dersom både strømmen og mobildekningen er borte.
- Lad opp enhetene dine. Er krisen varslet, som et uvær, bør du lade opp mobiltelefonen, datamaskinen, powerbanken og elbilen (eller fylle tanken på fossilbilen). Da har du alternative strømkilder hvis det skulle oppstå et strømbrudd.
- Vurder abonnement hos ulike mobiloperatører innad i familien, så mister ikke alle i husstanden dekningen dersom det oppstår en feil i ett av mobilnettene. Mange mobiltelefoner har også mulighet for å ha to eller flere SIM-kort/eSIM. Har du dekning fra minst en operatør vil uansett nødnummeret fungere.
- Sjekk om du fortsatt har wifi. Du kan ringe over wifi på mobilen hvis mobilnettet er nede, men fibernettet fortsatt er oppe og går.
Sjekk om din kommune har forsterket ekom. Flere kommuner har forsterket ekom, altså at de er sikret tre døgn reservestrøm til enkelte basestasjoner. Dit kan du dra om du har mistet mobildekningen, men trenger dekning for viktig kommunikasjon. Her kan du se hvilke kommuner som per i dag har forsterket ekom.
Nkom har følgende anbefalinger for å være forberedt på en situasjon hvor mobil og internett kan forsvinne:
Kilde: Nasjonal kommunikasjonsmyndighet.
Under Egenberedskapsuka i høst kommer DSB til å ha dette som tema.
– Fellesskap og det å kjenne noen rundt seg er også viktig i en krise. DSB anbefaler at alle har en beredskapsvenn – altså noen som kan hjelpe deg eller som du kan hjelpe dersom noe skjer. Da er det lettere å dele informasjon, hjelpe hverandre og holde kontakt dersom digitale tjenester faller bort, sier Kamfjord i DSB.
English (US)