1 day ago
2
Storbritannia leder en bred samling om Hormuzstredet. Men risikoen er høy, viljen lav – og utfallet av konflikten svært usikkert, advarer ekspert.
Foto: - / AFP / NTB
- Storbritannia ledet virtuelt møte om Hormuzstredet med over 40 land.
- Møtet diskuterte stredets gjenåpning etter at det ble stengt grunnet krigshandlinger.
- USA deltok ikke, mens land som Frankrike, Tyskland og Canada støttet anklager mot Iran.
Storbritannia ledet torsdag et virtuelt møte med over 40 land for å diskutere måter å gjenåpne det kritiske Hormuzstredet, som har vært stengt som følge av den amerikansk-israelske krigen mot Iran.
USA deltok ikke på møtet, etter at president Donald Trump har gjort det klart at han mener det ikke er Amerikas jobb å sikre vannveien.
Trump har også kritisert sine europeiske allierte for ikke å støtte krigen og fornyet truslene om å trekke USA ut av NATO.
Storbritannias utenriksminister Yvette Cooper anklaget Iran for å «kapre en internasjonal skipsfartsvei for å holde den globale økonomien som gissel», ifølge AP News.
Donald TrumpUSAs president
En rekke land deltar
Skipstrafikken gjennom stredet har blitt redusert til et minimum etter iranske angrep på kommersielle skip.
Det har vært 23 direkte angrep på handelsfartøy i Gulfen siden krigen begynte 28. februar, og 11 besetningsmedlemmer er drept.
Stredet forbinder Persiabukta med resten av verdens hav og er en kritisk rute for verdens oljeflyt. Rundt 20 prosent av verdens omsatte råolje og en tilsvarende andel naturgass passerer gjennom vannveien.
Frankrikes president Emmanuel Macron sa at å gjenåpne stredet med makt er «urealistisk» og at det kun kan gjøres i koordinasjon med Iran gjennom forhandlinger etter en potensiell våpenhvile.
En rekke land, inkludert Storbritannia, Frankrike, Tyskland, Italia, Canada, Japan og De forente arabiske emirater, har signert en uttalelse som krever at Iran stopper forsøkene på å blokkere stredet.
Utenriksminister Espen Barth Eide oppfordrer torsdag ettermiddag partene i Midtøsten-konflikten til å respektere folkeretten, beskytte sivile og søke diplomatiske løsninger.
Espen Barth EideUtenriksminister
Eide advarer samtidig om at konflikten får stadig mer alvorlige globale konsekvenser.
– Jo lenger krigen varer, desto større blir de økonomiske og humanitære ringvirkningene, og desto lengre tid vil det ta å vende tilbake til en normalsituasjon, sier han.
– En direkte konfrontasjon
En slik operasjon fremstår som lite realistisk så lenge kampene pågår, ifølge oberstløytnant Kyrre Tromm Lindvig ved Forsvarets høgskole.
Han understreker samtidig at utviklingen er vanskelig å forutse.
– Nå er det ekstra usikkert hva som skjer videre. Vi ser både mekanismer som kan trekke mot nedtrapping og mot eskalering, og det er svært vanskelig å si hvilken som vil vinne frem, sier Lindvig.
Kyrre Tromm LindvigOberstløytnant
Ifølge Lindvig vil en internasjonal eskorteoperasjon i Hormuzstredet innebære betydelig risiko.
– Man vil plassere marinefartøy innenfor rekkevidde av iranske våpen som droner og raketter. I tillegg kommer usikkerhet rundt miner. Det gjør slike operasjoner svært sårbare.
Han mener det heller ikke er mulig å sikre trafikken uten å gå til angrep på iranske kapasiteter.
– Man kan ikke gjøre dette defensivt. Skal det fungere, må du slå ut truslene langs kysten og lenger inne i Iran. Det vil i praksis bety en direkte konfrontasjon med landet.
– Så vidt jeg kan se, er det ikke politisk vilje til en slik operasjon nå.
Kan ha malt seg inn i et hjørne
Hvis europeiske land likevel skulle involvere seg militært, kan konsekvensene bli store.
– Det vil kunne føre til tap og en bredere eskalering. Iran kan også ramme europeiske mål andre steder.
Samtidig trenger ikke Iran full kontroll over stredet for å skape store problemer.
– De trenger bare å sørge for at ingen andre har kontroll. Én drone som slipper gjennom kan være nok til å skape store konsekvenser, særlig mot sårbare tankskip.
Dermed kan Iran opprettholde presset over tid.
Røyk stiger opp etter et iransk missilangrep i Tel Aviv tirsdag 24. mars. Foto: Ohad Zwigenberg / AP / NTBLindvig peker på at både USA og Iran står hardt på sine krav.
– Begge har malt seg inn i et hjørne. Så lenge det fortsetter, er det en reell fare for eskalering.
En mulig avtale finnes, men virker foreløpig langt unna.
– Begge parter må kunne selge det som en seier. Det gjør det vanskelig.
Samtidig har også Israel egne interesser i konflikten.
– De ønsker å svekke Iran mest mulig, men er avhengige av USA.
– Summen av dette gjør at situasjonen nå er mer uforutsigbar enn på lenge, sier Lindvig.
Se angrepsbølgen i Midtøsten fra dag til dag:
English (US)