Samfunnet må sørge for nok alkoholfrie soner

AFTENBLADET MENER: Vi trenger fremdeles alkoholfrie soner i samfunnet. For å gi dem som sliter en pustepause.

Det spørs om ikke en solidaritetstanke med de som sliter burde lenger fram i pannebrasken på oss alle. Foto: Lars Idar Waage

«Eg er jo veldig provosert over folk som drikk passe. Dei forstår kanskje ikkje kva det kostar for meg å klara å trekkja i den bremsa når vi berre skal sitja ein stad og drikka passe. Då hadde det kanskje vore betre for meg at det ikkje blei drukke i det heile tatt. Når dei skal få lov til å drikka passe, så får eg eit problem. Og det er jo litt dumt å skulda på dei, for det er jo først og fremst mine eigne problem. Men eg trur det er ein av grunnane til at det er lurt at samfunnet framleis skal prøva å halda seg med ein del alkoholfrie soner. At det er litt viktig å prøva å ta vare på.»

Det sa Mimir Kristjansson til Aftenbladet.

For ikke alle som sliter med alkohol, sitter på en benk i parken, eller ender der. De har jobber, familie, barn. De står midt iblant oss. Påminnelsen om det er viktig. Den bør vi ta fram neste gang vi skal diskutere skjenking på 17. mai eller på fotballkamper.

Den bør gjøre det litt vanskeligere å legge til rette for at alkohol skal være en del av flere og flere steder der mennesker møtes. Om det er foredrag, debatter, politiske møter, bokklubber, foreninger eller 17. mai.

Folkehelseinstituttet anslår at 175.000–350.000 personer i Norge har skadelig bruk eller avhengighet av alkohol. Det er et stort, vedvarende samfunnsproblem.

I en stor, internasjonal studie, omtalt i 2018, er Norge oppført med nest høyest andel kvinner og menn som drikker alkohol, bare slått av Danmark. I Russland og Romania drikker de som drikker mye mer, men mange av oss drikker alkohol.

Det finnes folk dette er vanskelig for. Og selv om det er ens eget ansvar om man drikker for mye, så spørs det likevel om ikke en solidaritetstanke med dem som sliter burde lenger fram i pannebrasken på oss alle. Så vi sørger for at det finnes alkoholfrie soner i samfunnet. En slags pustepause.

Og det spørs om det ikke måtte en erklært stordranker til for å bringe temaet på bane. I en region med en lang historie der mange skal fortelle deg hva du skal gjøre og hva du ikke skal gjøre, der du har blitt dømt inn eller ut, til himmel eller helvete, har en sånn solidaritetstanke blitt skjøvet bort. For vi vil ikke tilbake dit.

Nå er vi langt over i berøringsangsten. Vi snakker for lite om at de finnes, midt iblant oss, de som ikke fikser å omgås alkohol i alle sammenhenger, vi snakker for lite om hvor mye vanskeligere vi gjør det for dem å holde alt på stell, når vi insisterer på at det skal drikkes passe i veldig mange anledninger, anledninger det er vanskelig å holde seg helt unna.

Jo. Samfunnet må sørge for nok alkoholfrie soner.