I 2024 gikk Sametingets politikere inn for et historisk vedtak.
For første gang skulle Sametinget saksøke staten.
Flertallet på Sametinget mener at vedtaket om å elektrifisere gassanlegget på Melkøya er preget av saksbehandlingsfeil og manglende kartlegging av konsekvenser.
I dag er dommen klar, og den er ikke lystig lesning for motstanderne av elektrifiseringa.
– Dommen innebærer etter vårt syn en rettslig godkjenning av en alvorlig saksbehandlingssvikt, sier sametingspresidenten.
Allan Klo
Melkøya
Snøhvitfeltet og Hammerfest LNG er ett av Europas største funn av naturgass, samt anlegget som kjøler ned gassen slik at det kan selges til utlandet.
Regjeringa ved Ap og Sp, med støtte fra andre i Stortinget har bestemt at anlegget skal drives med elektrisitet fra land.
Gunnar Sætra
Vindkraft eller gasskraft?
Nå er det nemlig et gasskraftverk som produserer elektrisiteten til anlegget på Melkøya.
Det årlige utslippet er på 900.000 tonn CO₂, og er Norges tredje største utslippspunkt for klimagasser.
Ellinor Halvari / NRK
Dette er Sametingets hovedpunkter
Saken som Sametinget fører, er bygd på to punkter.
- For det første mener Sametinget at staten ikke har oppfylt kravene for konsekvensutredning.
- For det andre mener Sametinget at staten ikke har fulgt konsultasjonsplikten.
– Etter vår mening er det såpass alvorlige saksbehandlingsfeil som har ført til at vedtaket ikke er lovlig, sier sametingspresident Silje Karine Muotka.
Staten mener de ikke har gjort feil
Staten på sin side mener de ikke har brutt loven og at vedtaket ikke lider av saksbehandlingsfeil.
I tillegg mener de at eventuelle feil ikke kan ha virket inn på vedtakets innhold, og at eventuelle feil ikke medfører at vedtaket om å elektrifisere Melkøya er ugyldig.
Stian Strøm
Derfor er Melkøya-saken så kontroversiell
I vedtaket om å elektrifisere Melkøya, er det lagt til grunn at det skal bygges en større kraftlinje i Finnmark.
Kraftlinja med en kapasitet på 420 kilovolt skal levere strøm til anlegget. I tillegg må det bygges ut vindkraftverk som faktisk produserer strømmen.
Summen av alle byggeplanene og naturinngrepene som er planlagt, gjør at de fleste finnmarkinger er imot planene.
Ikke saksbehandlingsfeil
Oslo Tingrett skriver i dommen at vedtakt ikke er preget av saksbehandlingsfeil, og at Sametinget ikke får medhold i sin argumentasjon.
I tillegg må Sametinget betale 744 635 kroner i sakskostnader til Energidepartementet.
Dette kommer i tillegg til de omkring seks millioner kronene som Sametinget har brukt på advokatutgifter.
– Dommen har akkurat kommet, så vi må lese den grundig og ta den til etteretning. Det er for tidlig å si om vi vil anke, det er opp til våre klienter.
Det sier Sametingets advokat Elise Johansen til NRK.
– Vi er uenige i den juridiske vurderingen som dommen har lagt til grunn, jussen tilsier et annen resultat, sier hun.
Advokat Elise Johansen representerer Sametinget i saken.
Foto: Torgeir Varsi / NRK– Etter vår mening er det såpass alvorlige saksbehandlingsfeil som har ført til at vedtaket ikke er lovlig, sa sametingspresident Silje Karine Muotka til NRK i retten.
Sametinget argumenterte i retten for at elektrifiseringa av Melkøya vil innebære så mye bygging av kraftproduksjon i Finnmark, at også konsekvensene av den fremtidige utbygginga skulle vært utredet og konsultert med Sametinget.
Det er ikke tingretten enig i, og skriver;
Sametingspresident Silje Karine Muotka er sterkt uenig i vedtaket.
– En beslutning som legger grunnlaget for en omfattende endring i kraftbalansen i Finnmark og som utløser videre utbygginger av nett og mulig kraftproduksjon ikke anses som konsultasjonspliktig, sier hun i en pressemelding.
Sametingspresidenten er helt uenig i dommen.
Foto: Malene Gaino Buljo / NRKGass eller strøm?
Snøhvitfeltet og Hammerfest LNG er ett av Europas største funn av naturgass.
Regjeringa ved Ap og Sp, med støtte fra andre i Stortinget har bestemt at anlegget som kjøler ned gassen skal drives med elektrisitet fra land.
Nå er det nemlig et gasskraftverk som produserer elektrisiteten til anlegget på Melkøya. Det årlige utslippet er på 900.000 tonn CO₂, og er Norges tredje største utslippspunkt for klimagasser.
Saken som Sametinget førte, baserte seg på to punkter.
- For det første mener Sametinget at staten ikke har oppfylt kravene for konsekvensutredning.
- For det andre mener Sametinget at staten ikke har fulgt konsultasjonsplikten.
Publisert 03.07.2025, kl. 11.06 Oppdatert 03.07.2025, kl. 11.58