Så mange ekstra fridager får du i 2025

Nytt år, nye muligheter, og nytt kobbel med helligdager som havner på vanlige arbeidsdager.

Sleng på inneklemte fridager og ovale weekends, så har man et velkjent samtaleemne rundt landets lunsjbord.

Se fullstendig liste over fridagene i 2025 lenger nede.

– Det er vanskelig å si hvorfor dette er så viktig. Selv om det snakkes mye om dette, har nok ikke antall fridager så mye å si for livene våre og stressnivået, sier STAMI-forsker Jan Olav Christensen.

Han og kollegaene følger tett med på folk sine arbeidsmiljø og balansen mellom jobb og fritid. De er opptatt av at folk må bruke fritid til å faktisk lade batteriene.

Neste år kommer en bylt med nye sjanser til å gjøre nettopp dette.

JULEFRI: Neste år havner både 1. og 2. juledag på en torsdag og en fredag, så da vil det nok bli lite jobb for mange nordmenn. Foto: Frederik Ringnes

Her er fridagene

I tillegg til helger og feriedager, havner nemlig 9 av 12 helligdager på vanlige ukedager neste år.

17. mai havner på en lørdag. Dermed får du én mindre fridag enn i år.

– Man kan si at man mister en fridag, men man kan jo også se på det som at man mister en lørdag. Selv om 17. mai er en fantastisk dag for feiring og fellesskap, kan det også være en krevende dag med mange gjøremål, sier Christensen.

Så – her er oversikten over neste års ekstra fridager:

Fjernet helligdag

I tillegg til disse, kommer det også to muligheter til såkalte inneklemte fredager – altså dager som havner mellom torsdagsfri og helg.

De to inneklemte fredagene kommer 2. og 30. mai, midt mellom arbeidernes dag og Kristi himmelfartsdag.

– Det er vanskelig å ha seminar på fredager siden alle er på hytta, fleiper jobbforsker Julian Johnsen ved Universitetet i Bergen.

Han forsker blant annet på arbeidsliv, vaner og trender. Han minnes rabalderet i fjor da den danske regjeringen varslet at helligdagen store bededag skulle fjernes.

Da samlet 50.000 demonstranter seg i København sentrum for å protestere.

– Hvor viktig er fridagene egentlig for nordmenn?

– Det er vanskelig å si, men vi jobber en del mindre enn arbeidstakere i andre land. Samtidig har vi høy produktivitet og høye krav, sier Johnsen.

FORSKER: Julian Vedeler Johnsen forsker blant annet på arbeidsliv og jobb ved Universitetet i Bergen (UiB). Foto: Amanda Schei

Ikke latskap

Han sier Norge er helt i verdenstoppen på sysselsetting – altså andelen folk som er i jobb.

Samtidig er Norge, Danmark og Nederland blant landene der folk jobber færrest timer per uke.

Syns du det høres ut som latskap? Tro om igjen.

– For samfunnsøkonomisk «nytte» er det ikke noe mål i seg selv at folk skal jobbe mest mulig, men hvis flere hadde jobbet mer, kunne vi hatt mindre utfordringer knyttet til mangel på arbeidskraft i enkelte sektorer, sier Johnsen.

En ting som uansett peker seg ut, er at både menn og kvinner jobber færre timer i snitt på fredager enn i resten av uken

– Tidsbruksundersøkelsen viser at denne forskjellen har økt siden 2000.

Dette er viktigst

STAMI-forsker Christensen sier det fins langt viktigere ting i arbeidslivet enn å telle antall fridager.

– Det viktigste er kvaliteten på jobben og hverdagen, ikke hvor mange dager man kan komme seg unna, sier han og humrer.

– Er vi for dårlige til å hvile når vi først har fri?

– Ja, og dette er viktig for oss. Dagens teknologi kan gjøre at det blir en flytende grense mellom jobb og fritid, og dette er det nok mange som kjenner seg igjen i, sier Christensen.